Nå er det like før de spretter ut! Nei, jeg snakker ikke om blomstene, men om musikantene – de små menneskene som vakler rundt med overdimensjonerte instrumenter og blåser så leppene dovner og kinnene buler. Syttende mai går de på mer og mindre geledd alle sammen, og skaper feststemning for alle oss andre.
---
Bildebok
Fridtjof Stensæth Josefsen
Ilustrasjon: Bård Sletvold Torkildsen
Korpset som tok til høyre i stedet for venstre
48 sider, Cappelen Damm 2024
---
Årets høydepunkt
I debutboka til Fridtjof Stensæth Josefsen møter vi Ranglebakk skolekorps. De åtte musikantene har øvd under streng disiplin av korpslederen og nå kommer årets høydepunkt: De skal marsjere fram til slottet og spille for selveste Kongen!
Det er god stemning. Illustratøren Bård Sletvold Torkildsen presenterer situasjonen for oss på svært gjenkjennelig vis, skjønt han tar seg visse friheter, som for eksempel at han lar flaggbæreren gå bak tubaisten og trommeslageren. Men uniformene er upåklagelige, og personene har ulike personligheter og skabeloner slik det er i ethvert skolekorps. Og alle lystrer ganske umiddelbart når korpslederen peker ut veien de skal gå.
Burde ant uråd ved Gokk
Her kan oppmerksomme lesere trekke sin første lærdom: Følg med hvor ledere sier at du skal gå! Men det er vel å merke en lærdom man kan trekke helt frivillig. Dette er ikke ei av disse barnebøkene med pekefingre pakket inn i lekent ferniss. Tvert imot, handlingen utvikler seg raskt i spinnvill, fantasiboblende retning.
Josefsen lar det gå over stokk og stein og endog hav! For hvis man først velger feil retning, er det ikke grenser for hvor man kan havne. De burde naturligvis ant uråd allerede da de passerte busstoppet «Gokk», men korpslederen fører dem uten å blunke videre. Paris, Spania, Hellas, regnskog, vulkaner, isfjell – her kommer vi!
Ta styringen!
Det er kostelig å se tegningene av de ulike instrumentalistene og hvordan de takler de krevende utfordringene de blir utsatt for. Torkildsen har boltret seg i mulighetene som ligger i den korte teksten til Josefsen og lagt inn diverse morsomme påfunn. Streken er både stringent og rufsete, på en måte som gir bildene fortellende preg, med passe mange artige små detaljer og feste seg ved.
Når korpsene springer ut i full entusiasme nå på 17. mai, kan det være artig å ha denne bildeboka in mente
Boka er i det hele tatt så gøyal og fantasisprengt at det kan virke søkt å komme drassende med virkeligheten, men nå for tida, da det snakkes så mye om at forfattere skriver om sine egne opplevelser, kan man jo merke seg at forfatter Josefsen selv spilte skarptromme i Uranienborg skolekorps da han var barn. Og gjett hvem av bokens musikanter som til slutt tar mot til seg og gir korpslederen beskjed om at nå vil de overta styringen selv...
Kjendiser
Ny barnelitteratur sliter ofte med å komme fram til barna, fordi de som kjøper bøker er voksne, og de velger ofte sånt de kjenner fra før. Men det hjelper antakelig litt hvis forfatternavnet er kjent for de voksne. Noen mistenker at det gjør forlagene svake for kjendiser som kommer med manus og vil ha utgitt bok. Flere folk som er kjent fra andre arenaer, har gjort det. Madonna var tidlig ute, Kylie Minogue og Paul McCartney likedan, og her hjemme har Robert Stoltenberg, Herman Flesvig, Christopher Schou og Subwoolfer prøvd seg.
Dette er neppe noe stort problem, forutsatt at forlagene utøver gode kvalitetsvurderinger også på kjendisenes manus – samt at de ikke avviser gode manus fra andre, mindre kjente, forfattere.
Morsom
I tilfellet Korpset som tok til høyre i stedet for venstre er forfatteren uten tvil allerede godt etablert skuespiller og komiker, kjent fra flere program på både NRK, TV2 og TVNorge, samt teaterscener og på Instagram. Om det har høvlet terskelen inn til Cappelen Damm vet ikke jeg. Men resultatet er i alle fall ei barnebok som forsvarer sin plass på fanget eller foran ferske lesere.
Kombinasjonen av noe så hverdagslig og lett gjenkjennelig som at et skolekorps skal ut og spille, med den eventyrlige reisen de havner ut på, er fengslende. De mange overraskende situasjonene og måten barna takler dem på, er morsomme. Og ikke minst slutten er en fulltreffer.
Avvæpnende
Så når korpsene springer ut i full entusiasme nå på 17. mai, kan det være artig å ha denne bildeboka in mente. Vi vet at musikantenes strabaser ikke er små i virkeligheten heller. Og for de mange små heltene som spiller og marsjerer, kan denne fortellingen som tar fantasien helt ut, være herlig avvæpnende for frustrasjon over både gnagsår og slitenhet.