2016 er Nikolai Astrups år. Kunstnerskapet til den lungesvake prestesønnen fra Jølster har fått en grundig gjennomgang – og et friskt blikk på seg – av internasjonalt anerkjente kunstvitere. Nær 50.000 besøkende fant veien til Dulwich Picture Gallery i London da han ble stilt ut der i februar. Et større publikum er i ferd med å oppdage denne norske nasjonalskatten, en kunstner avisen The Guardian mener burde vært like berømt som Munch.
Nå har utstillingen «Norske landskap» kommet til Henie Onstad Kunstsenter i Bærum, hvor de grønne omgivelsene tas i bruk for å hedre naturkunstneren. Senteret har valgt å vise ham sammen med et knippe samtidskunstnere, med økologi og forvaltning av jorda som berøringspunkter. Slik blir Astrup aktualisert ut fra et av vår tids heteste politiske spørsmål.
LES OGSÅ: – Den norske kunstneren du ikke kjenner, men aldri glemmer, skriver The Guardian om Astrup.
Sted og prosess
Nikolai Astrup var en stedsbundet kunstner som fant sin motivkrets i Jølster i Sogn og Fjordane. Vart og med briljant bruk av farge, skildrer han barndommens trekkfulle prestegård, den storslåtte vestlandsnaturen og utsikten over Jølstravatnet.
Samspillet mellom mennesket og naturen er et tilbakevendende tema i bildene. I havestuedøren (før 1911) skildrer en ung kvinne som kikker ut på det stille landskapet. Kanskje lengter hun ut dit, kanskje finner hun ro – eller er det snarere uro å fornemme?
Et yndet motiv er også gården ved Sandalstrand, hvor han slo seg ned permanent med sin unge kone Engel og barna i 1913. Stedet er i dag er kjent som Astruptunet, og ble sakte, men sikkert transformert til en planterik gårdshage – særlig kjent for sine ti rabarbrasorter (Astrups rabarbravin skal ha vært viden kjent i lokalmiljøet).
Vekselvirkningen mellom Astrups billedkunst og hans mer praktiske forhold til naturen er tydelig poengtert i utstillingen. Arbeidet på gården flyter over i kunstnervirket og omvendt, slik at hagen og gårdsprosjektet også kan forstås som et utvidet kunstverk.
Inne og ute
Henie Onstad trekker linjer i tid og rom, og har invitert kunstnere til å lage helt nye verk. Refleksjon rundt det stedsbundne utmerker seg hos duoen Ingrid Book og Carina Hedén, som har vært i Jølster og gjort opptak av stedene Astrup malte. Opp takene er supplert med tekster fra Astrups brev og notater, og satt sammen som en video- installasjon med syv skjermer. Det er visuelt gripende, poetisk utført og kan også forstås som en kommentar til maleriet som medium.
Matproduksjon og kultur- historie ligger til grunn også for Åsa Sonjasdatters Fra kjøtt til kjøtt. En collage innendørs beskriver forbruk, kretsløp og den i dag sjeldne kjøttpotetens historie. Verket fortsetter utendørs, med potettypen plantet i sekker fylt med kompost laget av menneskelig avfall – som igjen korresponderer med et nylaget toalett på senterets eiendom.
LES OGSÅ: – Det er bare vi voksne som føler vi må forstå kunsten
Åpner opp
De nye verkene fremstår som mer teoretiske og omstendelige enn Astrups malerier. Samtidig er den nyproduserte kunsten og alle prosjektene rundt utstillingen med på å utvide opplevelsen og å åpne opp Astrups bilder. Søkelyset på naturen går igjen i biene som er utplassert på taket, humlestien og rabarbradyrking i hagen.
Henie Onstad Kunstsenter gjør alt riktig. Hagen og naturen på Høvikodden er en perfekt ramme, og senterets mange sidige profil kommer til sin rett. Ikke ulikt Astrups egen hage i Jølster, blir plantene og uteområdet her en integrert del av kunstutstillingen.
LES OGSÅ: Dette er hellerisninger for vår tid
Naturmystikk
Myter, magi og erindring er også sentrale sider ved Astrup, og få har som han klart å mane fram det trolske i norske landskap. Bildene av jonsokbål er viet god plass, og publikum gis innblikk i kunstnerens dragning mot denne opprinnelig hedenske feiringen. Som ung fikk han ikke lov til å delta av sin strenge prestefar.
Maleriene av jonsokfeiring er kilder til kunnskap om norsk folklore og tradisjoner, slik også skildringer av såing i måneskinn er det. Men selv om Astrup motivmessig er en utpreget norsk kunstner, hadde han god innsikt i hva som rørte seg på kunst feltet internasjonalt. Kunsthistorikeren MaryAnne Stevens, som var med å kuratere utstillingen i London, viser hvordan Astrup forholdt seg til samtidens strømninger. Han gjorde flere utenlandsstudier, og var inspirert av kunstnere som Henri Rousseau, kjent for sin naivistiske malemåte og motiver hentet fra fantasien.
Astrup var også en nyskapende grafiker. Han varierte farger og detaljer i trykkene sine, for å unngå at to trykk ble like. Denne tilnærmingen har noe organisk ved seg – og står som et apropos til naturtemaet som går igjen i utstillingen.
LES OGSÅ: Nye byer seiler opp som kunstnernes alternativer til Berlin og New York
Sommerkunst
Det skal bli spennende å se hvordan Nikolai Astrup kommer til å posisjonere seg videre internasjonalt. I mellomtiden lykkes «Norske landskap» med å brette ut kunstnerskapet i all sin prakt. Hagen, rabarbraen og Astrups lysende sommermotiver gjør at utstillingen står i denne årstidens tegn. Når alt det vakre også gjennomsildres av et budskap om å spille på lag med jorda, for å si det enkelt, er det meste på plass.