Tjuetredje januar slo FN alarm. Enorme svermer med ørkengresshopper, den mest skadelige i sitt slag, herjer med avlingene i Øst-Afrika.
Tidligere i måneden måtte pilotene på et fly mellom Djibouti til Dire Dawa åpne sidevinduet og manuelt rengjøre frontruta etter å ha kjørt rett inn i en gresshoppesverm og blitt tapetsert av insekter (vindusviskerne greide ikke jobben).
Fenomenet er ikke nytt, men denne gangen rapporteres omfanget å være av en størrelsesorden ingen har sett maken til.
Verst er det i Kenya, der den største svermen er målt til 60 ganger 40 kilometer i utstrekning. Du leste riktig. I nabolandet Etiopia har gresshoppene stø kurs sørover mot Rift-dalen – kjent som landets kornkammer.
Også Somalia er invadert, og i neste omgang står Sør-Sudan og Uganda for tur. Det er bare et spørsmål om tid, advarer FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO, og foreskriver insektmidler og mat til de som rammes.
Forandres aldeles intet
Så hvor kommer de fra? Vel, gresshoppenes veier forandres aldeles intet i alle dager. Akkurat som på bibelsk tid kommer de østfra – fra India, Iran og Jemen.
Et ekko av Andre Mosebok, der det står skrevet at: «Moses rakte staven sin ut over Egypt, og Herren sendte en østavind over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, kom østavinden med gresshoppene».
Samme prinsipp gjelder i dag. Båret på østavinden tar ørkengresshoppene spranget fra den arabiske halvøy og over til det afrikanske kontinentet, der de i løpet av kort tid sluker hele avlinger og gjør markene svarte.
Den åttende advarselen
Noen av oss vil ta et skritt tilbake og spørre: Hva er meningen med disse svermene? Hva betyr det når glasset vi ser verden gjennom praktisk talt blir tapetsert av skvisede insekter? Kan det være at noe eller noen forsøker å fortelle oss noe?
I Mosebøkene er gresshoppesvermen den åttende advarselen til Farao, hvis forherdede hjerte (og tanker om profittmaksimering) hindrer ham fra å justere kursen.
Med denne vinterens gresshopper som horisont, kan teksten leses på ny: Hvem er det som ikke er lydhøre nok nå? Hvem er slavedriverne som ikke evner å se virkeligheten i hvitøyet i dag? Du og jeg?
Og hvem er det vi bedriver rovdrift på?
Slik kaller gresshoppene oss til å se en annen skikkelse i speilet. Å identifisere seg med israelittenes frihetslengsel er vel og bra; men det bor en Farao i oss også. Et stabeis som kjører på – selv om sikten er tilklint av insekter.
En verden i ulage
Til sammen dukker gresshoppen opp hele 38 ganger i løpet av Bibelen. Det fortelles at Johannes døperen livnærer seg av gresshopper (formodentlig en av de fire artene som jødene får lov til å spise, jfr. Moseloven), men ellers er forekomstene med positivt fortegn sjeldne. I alle tilfeller varsler de om en verden i ulage.
Slik de også gjorde i Kina under Mao, som utstedte et direktiv om at alle bønder skulle drepe så mange spurver som mulig («drep-en-spurv-kampanjen») fordi dette vil øke risavlingene – for bare å få en enorm gressehoppebestand på kjøpet, som tidligere ble holdt i sjakk av de samme spurvene.
Da «glem-det-kampanjen» ble hasteinnført noe senere, var det allerede for sent. Økobalansen hadde kollapset – med en sultkatastrofe som resultat.
Sleper seg fram
Er det for sent denne gangen også? Er alt håp er ute?
Nei, det skal komme en tid da «gresshoppen sleper seg fram», som det står i Forkynneren. Et løfte som får en ny omdreining i tv-serien «The Man In The High Castle», der gresshoppen identifiseres med naziregimet og slik bærer bud om at ikke alt håp er ute – fordi det vil komme en tid der «hjulet knekker» og de herskende ikke lenger er i full vigør, men vil ha nok med å slepe seg frem.
Håpet er likevel ingenting uten innsats. Uten det ene heller ikke det andre.
Slik kan krisetegnet som er gresshoppa også gjøre godt – ved å treffe oss midt i fleisen, vekke oss fra slummeren, og egge til handling.
Håvard Nyhus er gjestekommentator og vaktsjef i NRK
Kanskje du også er interessert i disse sakene?
• Leder i Besteforeldrenes klimaaksjon i brev til barnebarna: «Jeg kan ikke gi fra meg denne kloden»
• Barnebarna svarer: «Farfar, klimaet går til helvete»
• Øyboerne forsøker å berge det de kan når høyvannet kommer inn. Snart kan øya forsvinne for godt.
