Forrige uke kom rapporten om ett av koronaårets merkeligere fenomener: Strømpebuksesalget har gått kraftig ned. Det handler faktisk ikke om at vi ikke fryser like mye der vi sitter hjemme og fyrer i peisen foran tv-en, men at alle konfirmasjoner, 17. mai, julebord og 50-årsdager ble avlyst.
Også hårspray og sjampo ble det blitt mindre av i handlekurvene i fjor vår. Til gjengjeld har vi hamstret smågodt og frossenmat, melder Norgesgruppen.
[ Biskopene vil utsette også årets konfirmasjoner ]
Kontorjakt på Finn
I flere måneder har jeg okkupert spisestua. Fra spisebordet har Vårt Lands nyhetsavdeling blitt ledet gjennom lange og relativt monotone uker. Ettersom jeg er av den optimistiske sorten, har jeg hver uke tenkt at «nå går smittetallene snart ned. Neste uke kan jeg dra på kontoret igjen». Og så har jeg breiet meg utover fellesområdene i leiligheten med en elendig spisestuestol og dårlig belysning. Elleve måneder på etterskudd innså jeg at det var på tide å innrede hjemmekontoret. Ikea var stengt, så Finn.no ble løsningen. Men der var alt utsolgt. Kontorstoler, skrivepulter og bokhyller. Det var selgers marked på Finn-torget, for å si det slik.
Ser du på Finn-statistikken for 2020 ser topplisten annerledes ut enn i 2019: Sofa, kontorstol, skrivepult, tv var hottere i 2020 enn året før. Og sykkel, hagemøbler, Gore-Tex jakker og hengekøyer.
Ordet «friluftsliv» økte fra 45.000 søk i 2019 til 112.000 søk i koronaåret 2020.
Vet dere at vi dessuten skaffet oss 50.000 nye hunder i 2020? Riktignok er vi et kjæledyr-vennlig folk, men hundehandelen gikk opp med 7 prosent. En helt forståelig og ganske klok investering for mange. Skrittellerne på våre smarttelefoner har kanskje ikke sprengt skalaen denne vinteren. En hund hjelper på latskapen.
[ Følg korona-utviklingen i Vårt Lands direkteblogg. ]
Vi har også kjøpt nye lepper
En handelsvare som ikke er å få kjøpt på Finn, har også vært omsatt i rekordtempo i fjor. Plastiske operasjoner. Internasjonalt kalles fenomenet Zoom-boom. Vi har sittet på møter og sett på oss selv via Zoom og andre digitale møteplattformer. Dessverre har mange ikke likt det de har sett. Mens sjefen har forsøkt å få dem engasjert i dagens dont, har ideen om det uperfekte jeg, sneket seg inn. Lepper er fylt, øyenbryn hevet, pupper forstørret og haker er strammet opp. Alt mens vi har ventet på at normaliteten skal vende tilbake.
Lepper er fylt, øyenbryn hevet, pupper forstørret og haker er strammet opp. Alt mens vi har ventet på at normaliteten skal vende tilbake.
Flere plastiske kirurger i Norge melder om en dobling i antall operasjoner, forteller VG.
Akkurat den forbrukertrenden gjør meg usedvanlig trist.
Vil trendene vare?
Friluftstrenden er langt mer oppbyggelig å studere. Aldri har jeg sett flere småbarnsfamilier grille pølser klar til å ta en lur i hengekøya mellom trestammene i marka. XXLs kommende toppsjef, Stine Trygg-Hauger, mener pandemien har endret vanene til folk. Hun tror disse vanene vil fortsette etter pandemien.
Jeg er ikke helt sikker på om jeg deler hennes analyse her. Det er gledelig at mange nordmenn har gjenfunnet gleden ved å være ute i naturen. Men jeg har en liten følelse av at stormkjøkken, hengekøye og telt kommer til å bli liggende i boden fra det øyeblikket vi kan bestille vår første flyreise til sørligere breddegrader.
Jeg tror loppemarkedssesongen våren 2022 kommer til å by på masse pent brukte godbiter, men jeg håper selvsagt at jeg tar feil.
[ Trærne som sto her er anslått til å være 117 år. ]
Et sirkulært mål
Flere gode krefter i samfunnet jobber i retning av mer sirkulær økonomi, ikke bare for oss forbrukere, men i større skala. Pandemien har vært et push i den retningen. Dette er en retning vi må gå, enten vi har en pandemitrussel over oss eller ikke. For den dypereliggende forklaringen på pandemien – klimaødeleggelsene og rovdriften på naturen – lar seg faktisk ikke løse med en massiv vaksineinnsats. Det kreves mer av oss.
I mars 2020, like før pandemien brøt ut for fullt i Europa og USA, lanserte EU som helhetlige handlingsplan for en sirkulær økonomi – for ombruk, gjenbruk og gjenvinning i stor skala.
Jordens tålegrense er allerede overskredet 14 ganger.
Sirkulærøkonomi handler om langt mer enn kildesortering og brukthandel. I den lineære økonomien – som de aller fleste i Norge og andre vestlige land har basert vårt forbruk på – blir ressurser utvunnet og prosessert til produkter som vi bruker – og kaster. Det legges i liten grad opp til at vi skal dele på stormkjøkken, telt eller hengekøyer – eller biler og gressklippere, for den saks skyld. I 2019 hentet vi ut tre ganger så mye naturressurser til verdens forbruk enn vi gjorde i 1970, skriver konsulentselskapet Deloitte i sitt faktagrunnlag for regjeringens handlingsplan for sirkulærøkonomi.
Politikken for en mer sirkulær økonomi, der arbeidsplasser kan skapes og næringskjeder endres, skal meisles ut denne uken. Motkreftene er mange. Når jordens tålegrense allerede er overskredet 14 ganger, trenger vi «Finn.no» også for bygninger, stålkonstruksjoner, tekstilberg, plast og betong.
Vi må lete etter nye muligheter for alt som havner på menneskehetens søppelhauger. Vi snakker om «loppemarkeder» de neste årene som virkelig bør monne.
