Da Donald Trump trakk USA fra avtalen som skulle hindre Iran å utvikle atomvåpen og innførte nye harde amerikanske sanksjoner mot landet, var det et hardt slag for den iranske presidenten Hassan Rouhani. Han hadde satset alt på avtalen, som førte til at sanksjonene mot landet skulle lettes. Han håpet det ville føre til økonomisk framgang.
Rouhani, som selv ikke kan stille til gjenvalg, må nå se at hans fløy i iransk politikk står foran et knusende nederlag. De beinharde konservative har utmanøvrert dem allerede før valget. Den vanskelige økonomiske situasjonen og USAs avtalebrudd har underminert Rouhanis reformfløy.
Kandidat ble forkastet
Iran skal velge president fredag. Presidenten har begrenset makt. Den øverste leder Ali Khamenei og hans Vokterråd har det siste ordet i iransk politikk. Vokterrådet godkjenner også kandidater til presidentvalget. Sju kandidater er godkjent. Bare to av dem står på reformlinjen.
Å ta sjansen på et atomvåpenkappløp i Midtøsten for å kanskje kunne bidra til at det iranske regimet faller, er en risikabel kurs.
— Erling Rimehaug
Tidligere parlamentspresident Ali Larijani var av dem som ikke ble godkjent. Det vakte oppsikt. Han hører til i den indre krets rundt Khamenei, men han har støttet Rouhanis utenrikspolitiske linje og regnes derfor som en slags sentrumskandidat. Enda mer oppsiktsvekkende var det at Vokterrådet nektet å etterkomme en henstilling fra Khamenei om å revurdere forkastede kandidater, noe som ble oppfattet som en oppfordring til at Larijani får stille.
Larijani var den eneste som regnes med å ha en sjanse til å slå Ebrahim Raisi i presidentvalget. Raisi tapte for Rouhani i presidentvalget i 2017. Etter det utnevnte Khamenei ham til øverste dommer i landet. Raisi er, sammen med Khameneis sønn, ansett som en sterk kandidat til å bli øverste leder når dagens leder dør. Det er mulig Khamenei ville unngå at han blir for mektig, men mer sannsynlig er det at den øverste leder er bekymret for valgets legitimitet når det ikke er noen reelle motkandidater.
Ingen virkelige reformpolitikere
Raisi er kjent som en beinhard konservativ. Han spilte en særlig aktiv rolle i massehenrettelsene av opposisjonelle på 80-tallet og ønsker å fjerne reformtilhengere fra sine posisjoner. Han er ikke geistlig, men kan bære den svarte turbanen som er forbeholdt profeten Muhammeds etterkommere.
Å snakke om reformpolitikere i Iran, kan være misvisende. Ingen av lederne, heller ikke Rouhani, har ønsket å rokke ved det islamistiske prestestyrets makt. Da har man ingen sjanse i iransk politikk. Men reformistene ønsker å utvikle økonomien gjennom et bedre forhold til Vesten, og de er redde for at et for hardhendt styre skal provosere fram opprør.
[ Mellom prestestyret og Trump ]
De konservative er derimot redde for at tilnærming til Vesten vil underminere islamistenes makt og åpne for vestlig kulturell innflytelse. De mener at Iran må la være å bry seg om Vesten og stole på egne krefter.
Likevel håp for Bidens avtale
Joe Biden hadde ønsket å få til en ny avtale mens Rouhani er president. Det ser det ikke ut til at det blir noe av. Det betyr likevel ikke at slaget er tapt for Biden. Raisi har ikke sagt nei til å inngå en avtale med USA. Dessuten er dette slikt som til sjuende og sist bestemmes av den øverste leder. Da spiller det mindre rolle hvem som er president.
Trump sa først og fremst opp atomavtalen fordi han mente Barack Obama hadde gitt seg for lett. Han mente at en hardhendt sanksjonslinje ville få Iran til å godta en bedre avtale. Men det som skjedde, var at motstanderne av avtalen i Iran styrket sin stilling - og at Iran gjenopptok arbeidet med å skaffe seg atomvåpen.
Iran en trussel for Israel
Trump lyttet nok også til sin venn Benjamin Netanyahu, som er sterk motstander av enhver avtale med Iran. Israel har gode grunner til å frykte at Iran får atomvåpen. Israel er Midtøstens eneste atom-makt, og siden Israel fikk atomvåpen har de ikke blitt invadert av noen av nabolandene. Om også Iran får atomvåpen, vil dette overtaket ta slutt. Poenget med atomvåpen er avskrekking og pressmiddel, ikke å bruke dem. Det gjelder også Iran.
[ Iran - alltid i strid med en makt i vest ]
Men også uten atomvåpen er Iran en trussel for Israel. Deres allierte i Gaza, Hamas, har nettopp vist at de kan ramme Israel. Farligere er Hizbollahs rakettlager i Libanon. Houthiene i Jemen har også fått raketter fra Iran som kan nå Israel. Et koordinert iransk-inspirert angrep fra alle disse er en alvorlig trussel for Israel.
Ingen militær løsning
Israel har derfor krevd at en avtale med Iran også må omfatte deres raketter og støtte til bevegelser som truer Irael. Det støttet Trump, men Biden har nå begrenset forhandlingene til å gjelde atomvåpnene. Han mener det er avgjørende viktig å hindre et atomvåpenkappløp i Midtøsten. Det kan bare oppnås ved en avtale. Det eneste alternativet ville vært en invasjon og fullskala krig som fjerner det iranske regimet.
[ Biden mer krigersk enn Trump? ]
Men det går jo an å håpe at regimet blir så upopulært at folk reiser seg. At de erkekonservative kjører en hard linje, kan bidra til det. En avtale som bedrer økonomien og dermed hverdagen til folk flest, kan derimot gjøre regimet mer populært.
Men å ta sjansen på et atomvåpenkappløp i Midtøsten for å kanskje kunne bidra til at det iranske regimet faller, er en risikabel kurs. Biden håper derfor at Khamenei til sjuende og sist er interessert i at de skal bli enige.
