Kommentar

Også i Jerusalem er armenerne utsatt

ARMENERE: En eiendomskonflikt bringer det vesle armenske samfunnet i Jerusalem inn i storpolitikken og viser hvor utsatt denne tusenårige minoriteten nå er.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De palestinske myndighetene henvendte seg nå i september til Armenias utenriksdepartement for å protestere mot at den armenske patriarken i Jerusalem har overdratt et område i det armenske kvarteret i Gamlebyen til en australsk jødisk forretningsmann. De minner om at det armenske kvarteret er en del av de palestinske territoriene, og advarer mot at denne transaksjonen kan forstyrre statusen til Gamlebyen.

Også innen det armenske samfunnet har saken skapt splittelse. Individuelle armenere både i Jerusalem og i utlandet har klaget på patriarkens avgjørelse.

Fjerdedelen av Gamlebyen

At Jerusalem har et jødisk, et kristent og et muslimsk kvarter, er ikke uventet. Mer underlig kan det virke at nesten fjerdedelen av Gamlebyen er armensk. Det armenske kvarterer ligger i ved Sion, rett sør for Jaffaporten. Hvis du går inn i området, legger du merke til at det er mye mindre folk og trafikk enn i den ellers så travle og tettpakkede Gamlebyen. I dag bor det mindre enn tusen innbyggere i denne delen av Jerusalem, og mange hus står tomme.

Derfor ser israelske organisasjoner og myndigheter muligheten til å utvide det jødiske nærværet. De ønsker å gi hele byen et jødisk preg. De har i flere år målbevisst kjøpt opp palestinske eiendommer og flyttet israelske borgere inn i dem. Flere ledige hus i det armenske kvarteret er overtatt av jøder. For palestinske myndigheter framstår det som et ledd i denne strategien når en jødisk forretningsmann får overta området som kalles Kuhagen i det sørvestre hjørnet av Gamlebyen.

Over tusen år langt nærvær

Så hvorfor har armenerne et slikt nærvær i Jerusalem? Armenia var verdens første kristne stat, og alt fra 300-tallet begynte armenske munker og pilegrimer å komme til Jerusalem. De ble lenge hindret av at de ortodokse bysantinerne betraktet dem som kjettere. Da muslimene overtok Jerusalem og Armenia ble en stormakt rundt årtusenskiftet kjøpte de opp området som i dag er det armenske kvarteret og bygget St. Josefs-katedralen og klosteret der.

Dersom patriarken ikke bøyer av for presset, er det trolig ingenting som hindre at enda en bit av Gamlebyen blir jødisk. For palestinerne er det nok et nederlag i kampen om å beholde sitt preg på byen.

—  Erling Rimehaug

Etter et kort tilbakeslag under korsfarerne, ble armenerne anerkjent som beskyttet gruppe av Saladin. Mange armenere flyttet til Jerusalem fra mer urolige områder, og de utgjorde etter hvert en betydelig andel av det kristne samfunnet i byen. Under det tyrkiske folkemordet fra 1915 søkte armenske flyktninger tilflukt der. I 1918 bodde nesten 20.000 armenere i Jerusalem.

Men de urolige tidene som fulgte, førte til at nedgang for det armenske samfunnet. Det armenske kvarteret lå midt i kampsonen i krigene i 1948 og 1967 og fikk store ødeleggelser. Etter at Israel annekterte Jerusalem regner de armenerne som palestinere. De har som alle palestinere i Øst-Jerusalem bare midlertidig oppholdstillatelse - til tross for tusen års historie i byen. De har gode muligheter for å flytte til mange av de armenske samfunnene rundt i verden. Folketallet har derfor sunket dramatisk.

Selvstendig kirke selger eiendom

Deler av det armenske kvarteret har dermed blitt liggende brakk. Det gjelder blant annet Kuhagen, som den armenske patriarken nå har overdratt til en jødisk forretningsmann med en leieavtale på 99 år. I første omgang skal det bli parkeringsplass, men forretningsmannen hevder han vil bygge et femstjerners hotell der.

Patriarken begrunner dette med at kirken sårt trenger de inntektene denne transaksjonen vil gi dem. Men hele saken har vært omgitt med mye hemmelighet, og det har bidratt til mistanke om hva som foregår. Den splitter det armenske samfunnet, der to av de store familiene nå har protestert.

Den armensk-apostoliske kirken er en selvstendig kirke. Kirkens overhode er Katolikos over hele Armenia som holder til i Echmidzian i Armenia. Men kirken i Jerusalem har en selvstendig stilling under Katolikos av Kilikia, som holder til i Libanon. Menigheten i Jerusalem ledes dessuten av en egen patriark. De misnøyde armenerne i Jerusalem har appellert til kirkens overhode i Armenia, selv om han har liten mulighet til å gripe inn. De har også henvendt seg til armenere rundt om i verden og bedt dem protestere.

Blir storpolitisk sak

Men saken er nå også brakt inn på et politisk plan ved at de palestinske myndighetene har klaget til det armenske utenriksdepartementet og bedt dem gripe inn for å forhindre at status for de palestinske områdene blir endret i Israels favør. Dermed blir dette også en sak som angår forholdet mellom Armenia og Israel.

Det er fra før av snakk om et ganske kjølig forhold. Armenia finner det påfallende at Israel - av alle land - ikke vil anerkjenne folkemordet på armenerne. At Israel leverte våpen til Aserbadsjan under krigen i fjor forsuret forholdet ytterligere.

Verken Israel eller Armenia kan formelt sett gripe inn i en privat eiendomstransaksjon. Dersom patriarken ikke bøyer av for presset, er det trolig ingenting som hindre at enda en bit av Gamlebyen blir jødisk. For palestinerne er det nok et nederlag i kampen om å beholde sitt preg på byen.

Det armenske samfunnet i Jerusalem er utsatt. Kirkene og klosteret vil nok bli bevart med hjelp fra det verdensvide armenske fellesskapet. Presteskapet kommer stort sett utenfra. Men det lokale samfunnet er hardt presset. Tapet av en tomt som ligger brakk gjør ikke så mye fra eller til. Men det er en påminnelse om et viktig element i Den hellige stadens mosaikk som er i ferd med å forsvinne.




Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kommentar