Det er mye å si om at Statsforvalteren i Oslo og Viken nekter trossamfunnet Jehovas vitner statstilskudd for 2021 på bakgrunn av trossamfunnets eksklusjonspraksis. Vårt Land har over lengre tid skrevet om kritikken mot trossamfunnet, som blant annet har dreiet seg om at medlemmer av Jehovas vitner nektes kontakt med utmeldte medlemmer.
Statsforvalteren mener denne praksisen bryter med paragraf to om fri utmelding i den nye trossamfunnsloven fra 2020. I tillegg mener forvalteren at trossamfunnet bryter med paragraf seks i samme lov, på grunn av det de karakteriserer som «negativ sosial kontroll» og «krenkelse av barns rettigheter».
Millioner i støtte
Jehovas vitner har mottatt statsstøtte i Norge i mer enn 30 år. Avgjørelsen er med andre ord av stor betydning, ikke minst prinsipielt, med tanke på at det er den første av denne typen etter at den nye trossamfunnsloven trådte i kraft. Jehovas vitner har allerede meldt at de kommer til å anke beslutningen.
Trossamfunnet får omtrent 16 millioner kroner i støtte for sine 12.686 medlemmer.
Alle registrerte trossamfunn i Norge har rett til å søke om statstilskudd som skal brukes til tros- og livssynsformål. Tilskuddet per medlem tilsvarer statens og kommunenes tilskudd til Den norske kirke og reguleres årlig ut ifra de summene og antall medlemmer i Den norske kirke. Man kan derfor hevde at finansieringsordningen egentlig ikke er «statsstøtte» per se, men en tilbakebetaling av det skattebetalerne har betalt i såkalt «kirkeskatt».
[ Kjetil Gilberg tok til orde for å inkludere homofile i Frikirken - da tok det av ]
Norsk arv etter statskirken
Det gjør den norske ordningen for støtte til tros- og livssynssamfunn spesiell. «Ordningen er en norsk arv, som fra den lutherske statskirkens monopolstilling først på 1800-tallet skrittvis er utvidet til å gjelde alle religioner og livssyn i dagens samfunn», har professor emeritus Tore Lindholm ved Norsk senter for menneskerettigheter forklart til Vårt Land.
Han er sterkt imot at nekt av statstilskudd bør brukes som straff overfor tros- og livssynssamfunn.
Religionsfriheten slik den er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetserklæringen artikkel 9, er tydelig på at et trossamfunn har rett til å ekskludere medlemmer dersom de ikke etterlever kravene trossamfunnet står for.
Likevel finnes det grenser, også for religionsfriheten. Den gir deg ikke rett til å bryte norsk lov for eksempel. Når Statsforvalteren hevder at Jehovas vitner bryter trossamfunnsloven gir det dem all mulig rett til å nekte støtte. Da gjenstår bare spørsmålet om de har rett i at loven faktisk brytes.
[ Jehovas vitner tapte sak om eksklusjon av medlem - nå anker de til Høyesterett ]
Spørsmål om negativ sosial kontroll
I den forbindelse er det særlig den delen av vedtaket som handler om barns rettigheter og negativ sosial kontroll som kommer til å få helt avgjørende betydning, for mange flere enn Jehovas vitner og eks-vitner.
Så langt har det vært vanskelig for myndighetene å dokumentere at det foregår negativ sosial kontroll i enkelte trossamfunn i Norge. Ingen andre trossamfunn har blitt nektet statstilskudd på bakgrunn av dette, men slik man leser Statsforvalterens vedtak er det sannsynlig at flere andre trossamfunn vil stå i fare for det samme som Jehovas vitner.
Statsforvalteren hevder at Jehovas vitner åpner for å ekskludere døpte mindreårige medlemmer dersom de begår det trossamfunnet beskriver som «alvorlige synder». Dette oppfattes som en form for negativ sosial kontroll og en krenkelse av barns rettigheter.
Å trekke grenser mellom negativ sosial kontroll og religiøs oppdragelse kan være en krevende øvelse, men desto viktigere er det at noen undersøker og tester de grensene, slik Statsforvalteren i dette tilfellet har gjort med Jehovas vitner.
— Elise Kruse
Krenker barns rettigheter
Igjen har Jehovas vitner religionsfriheten på sin side dersom de velger å ekskludere barn. Men problemet oppstår når ekskluderingen innebærer begrensninger for barna som vokser opp i trossamfunnet, og dermed ikke bare kan oppfattes som negativ sosial kontroll – men som en begrensning av barnas individuelle trosfrihet.
Tidligere Jehovas vitne Rolf Furuli skriver i et innlegg at han har sett flere eksempler på ekskluderte barn i trossamfunnet. «Disse barna blir også skydd av alle som ikke bor i deres husstand, av deres besteforeldre, onkler, tanter og søskenbarn og av alle andre vitner», skriver Furuli.
Direktør i Bufdir Mari Trommald beskriver negativ sosial kontroll som «ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Denne typen kontroll bryter med den enkeltes rettigheter etter norsk lov.»
Potensielle ringvirkninger
Å trekke grenser mellom negativ sosial kontroll og religiøs oppdragelse kan være en krevende øvelse, men desto viktigere er det at noen undersøker og tester de grensene, slik Statsforvalteren i dette tilfellet har gjort med Jehovas vitner. Derfor er uansett dette vedtaket en seier å regne for dem som ønsker mer kontroll med hvordan tros- og livssynssamfunn ivaretar barn og unge, og motvirker negativ sosial kontroll.
Med tanke på hvor lenge debatten om negativ sosial kontroll i trossamfunn har rullet og gått er det på høy tid at en slik anklage blir prøvet i norsk rett. Dersom Statsforvalterens avgjørelse står seg vil den også kunne få konsekvenser for andre norske tros- og livssynssamfunn som stiller strenge krav til blant annet barn og unges oppdragelse og livsstil.
Det kan med andre ord bli vanskeligere å gjemme seg bak retten til å oppdra barna sine slik man er overbevist om er riktig, noe som igjen vil kunne skape ringvirkninger for alt fra muslimske trossamfunn til bedehus og frikirker over hele landet.
