Da fyrst Volodymyr av Kyiv konverterte til ortodoks kristendom i 988, la han grunnlaget for så vel Ukraina som Russland. Volodymyr var en av de skandinaviske vikingene som kaltes for Rus, og styrte over et rike som strakte seg fra Svartehavet til Kvitsjøen. Men dette felles opphavet betyr ikke at ukrainere er russere.
Det felles opphavet i Kyiv-riket for tusen år siden betyr ikke at ukrainere er russere.
— Erling Rimehaug
Rusriket ble knust av mongolene, som ødela Kyiv i 1240. Bare Sofia-katedralen ble stående igjen av de mange hundre kirkene i byen. Da var riket for lengst blitt splittet i mange mindre fyrstedømmer. Et av de minste og fjerneste var Moskva. Mens mange av de andre fyrstene sloss mot mongolene og led store tap, gikk Moskva i mongolenes tjeneste. Etter hvert slukte Moskva de andre fyrstedømmene.
En av Moskvas fordeler var at den ortodokse metropolitten hadde flyttet dit etter ødeleggelsen av Kyiv. Derfor kunne Ivan den grusomme i 1547 erklære seg som arvtakeren til keiserne i Bysants og ta tittelen tsar (russisk for Cæsar).
Kosakkleder ga landet til Moskva
Men Ukraina hørte ikke med til tsarens rike. Det var først en del av det litauiske, siden det polske riket med hovedstad i Krakow. Ukrainere (som på den tiden ble kalt rutenere) var en viktig del av adelen som styrte landet.
Foran Sofia-katedralen i Kyiv står rytterstatuen av Bogdan Khmelnytsky. Kosakk-lederen har en viktig plass i ukrainsk nasjonalisme som lederen for det første som kan kalles en uavhengig ukrainsk stat. Men Khmelnytsky var også mannen som førte Ukraina under Moskvas herredømme. Og han sto for omfattende drap på jøder. Slik symboliserer han både det beste og det verste i ukrainsk historie.
Kosakkene var ikke noe eget folkeferd. De var ukrainske bønder og soldater som den polske kongen hadde satt til å vokte grensen i sør mot tatarene på Krym. De hadde organisert seg under ledelse av en hetman. Khmelnytsky var i mange tiår en lojal hetman i polsk tjeneste. Men i 1646 allierte han seg med tatarene og gikk til krig mot Polen. I noen år hadde han kontrollen over det meste av Ukraina.
Ukraina ble russifisert
Etter nederlag mot de polske styrkene i nærheten av Lviv valgte Khmelnytsky å søke beskyttelse fra Moskva. I januar 1654 sverget han troskap til tsar Aleksij den første. Tsaren tok etter det tittelen «selvhersker over Store og Lille Russland». Herfra kommer forestillingen om Ukraina som Lille-Russland, som blant annet dukker opp i Putins retorikk.
Det Khmelnytsky hadde tenkt som en midlertidig allianse ble til over tre hundre års russisk herredømme over Ukraina. Overklassen og byene ble etter hvert russifisert, men bøndene på landet fortsatte å snakke ukrainsk.
«Å si at ‘jeg er ukrainer’ kom til å bety at du bevisst definerte deg som motstander av adelen, av eliten, av handelsmennene og den urbane eliten», skriver Anne Applebaum i The Atlantic.
Det var til bøndene de ukrainske nasjonalistene på 1800-tallet gikk for å gjenvinne sin tapte kulturarv, akkurat som norske nasjonalromantikere gjorde. Tsarene svarte med en stadig mer hardhendt russifisering. I 1876 ble ukrainsk språk forbudt i bøker, aviser, skuespill og annen offentlig bruk. Ukrainsk nasjonalisme gikk under jorden.
[ Brev fra Ukraina: «Dere kan ikke fortsette å lukke øynene til disse forferdelige tingene» ]
Kjempet forgjeves for eget land
Men det var ikke hele Ukraina som var under russisk herredømme. De vestlige delene forble polske som en del av Galicia med Lviv som hovedstad. Etter Polens første deling i 1772 kom Galicia under Østerrike (og Lviv ble til Lemberg). Østerrikerne oppmuntret ukrainsk nasjonalisme som et mottrekk mot polsk nasjonalisme. Her kunne den en ukrainske nasjonalbevegelsen blomstre.
På Versailleskonferansen i 1919 kjempet ukrainske nasjonalister forgjeves for å få anerkjent Ukraina som en av de nye selvstendige nasjonene. I Kyiv var det i 1917 opprettet en ukrainsk republikk med sin egen nasjonalforsamling. Men i Versailles ble Galicia igjen polsk, mens resten av Ukraina forble russisk. Store deler av den grusomme krigen mellom hvite og røde ble utkjempet i Ukraina. Til slutt vant de røde, og Ukraina ble Sovjet-republikk. Putin tar derfor feil når han sier at det var Lenin som skapte Ukraina.
Stalin utryddet 5 millioner
De første årene oppmuntret kommunistene ukrainsk nasjonalisme. Men i 1930-årene gikk Stalin inn for en utryddelsespolitikk på den ukrainske landsbygda. Under dekke av kollektivisering av jordbruket gjennomførte han en bevisst utsulting og deportering, som trolig kostet minst 5 millioner ukrainere livet.
Da Tyskland rykket inn i 1941, var det en del ukrainere som satset på at tyskerne skulle hjelpe dem å bli fri fra Sovjet. Beryktet er den åpent fascistiske grupperingen ledet av Stefan Bandera, som iherdig deltok i nazistenes jødeutryddelser. Selv om de var få, har de gitt opphav myten om at ukrainere er nazister. Men de tyske nazistene betraktet ukrainerne som «untermenschen». Over to millioner ukrainere ble sendt til Tyskland som Ostarbeiter.
Putin gir nytt liv til gamle røtter
Steppelandet øst i dagens Ukraina var lenge folketomt. Da Katarina den store tok Krym fra det osmanske riket, satte hun i gang en storstilt kolonisering. Folk av mange nasjonaliteter slo seg ned der. Tidlig på 1900-tallet kom mange russere for å arbeide i kullgruvene i øst. Det er bakgrunnen for separatismen i øst.
Ukrainere har gjennom tusen år vært splittet og styrt av andre, og det har ført til en nasjon som ofte har framstått som splittet og med uklar identitet. Nå har Putins politikk de siste ti årene forent dem og gjort dem mer bevisst om sitt nasjonale fellesskap. De tusen år gamle røttene har fått nytt liv.
