Bengt ble født 4. april 1971 i Tromsø. Etter noen år i Tromsø og siden på Grenland, slo hans foreldre, Brit og Ernst Norbakken, seg ned på Finnsnes hvor Bengt vokste opp som eldstemann i en søskenflokk på fire. Her bodde han til han begynte å studere: først på Bibelskolen i Grimstad, deretter matematikk ved Universitetet i Tromsø før han tok sin kantor-utdanning ved Norges Musikkhøgskole i Oslo.
Allsidig musiker
Bengt hadde fast stilling i Elverhøy kirke i 7 år før han flyttet til Gand sammen med sin kone, Ingelin, og deres tre barn, Brage Martin, Ive og Eskil. I Gand kirke hadde han sitt daglige virke i 15 år, fram til han døde i august etter et kort og brutalt sykeleie.
Bengt fattet tidlig interesse for musikk. Allerede som 2-3 åring skrudde han opp lyden når han hørte klassisk musikk på radioen, og han var en ivrig salme-sanger i kirka. Ved musikkskolen på Finnsnes lærte han å spille fiolin og fikk i flere år være med i Tromus. I ungdomsårene fungerte han som organistvikar i Finnsnes kirke og i hele Senja prosti, en deltidsjobb han også så verdi i for sin søster som han ga opplæring i liturgisk spill, med tanke på at hun kunne gå i hans fotspor. Etter musikklinja ved Bibelskolen i Grimstad tok Bengt initiativ til Kor i Nor, bestående av søsken, søskenbarn og gode venner. Et inspirerende miljø, både vokalt og sosialt. Hans engasjement for kor kjennetegnet hans arbeid både i Elverhøy og Gand, og vi vet at mange korsangere med glede minnes tiden i barne- og voksenkor under hans ledelse. I voksen alder hadde Bengt flere verv, blant annet som nestleder i Creo og som styreleder i Norsk Kirkesangforbund.
Dype spor
Bengts engasjement og mangesidige virksomhet som musiker satte dype spor etter seg. Hans hjerte for og dedikasjon til menigheten, og til musikken som en aktiv faktor i gudstjeneste- og menighetsliv, preget hans liv og yrkesgjerning. Han skapte liv og røre rundt seg med godt humør og kjappe replikker som satt løst.
Det er ingen hemmelighet at Bengt var en svoren Liverpoool-tilhenger. I grunnen var han en ivrig TV-seer når det gjaldt all slags sport. Den hyppige meldingskontakten under mer eller mindre viktige fotballkamper og andre sportsbegivenheter, er noe mange vil savne.
[ Tar vi oss ikke tid til døden, har vi ikke lenger respekt for livet ]
Tomrom
Han var en viktig del av vår familie, en vi kunne ringe til og dele sorger og gleder med, som kunne møte oss i vanskelige og alvorlige sammenhenger, og som lyttet og ga råd. Bengt var handlekraftig, en ja-mann, en organisator av rang og en mann med stor gjennomføringsevne. Han var glad i praktiske utfordringer og oppgaver, og hadde stor glede av å bidra i våre prosjekter, enten med selve gjennomføringen eller gjennom planlegging og rådgivning fra den andre kanten av landet.
Som familie er sorgen over å ha mistet en høyt elsket sønn, bror, svoger og onkel ikke til å bære. Savnet er enormt, tomrommet enda større.
Vi lyser fred over vår kjære Bengts minne.
Mamma, pappa, Ellen, Berit og Solmund, Espen og Åshild, Eirik og Alexandra, Nora, Vilde, Guro, Sondre, Hanna og Mari.