Mandag ankom statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og over hundre andre stats- og regjeringssjefer årets klimatoppmøte i Egypt. Vertslandet hadde nok håp om at COP27 skulle kaste glans over dem, men samtidig har et av regimets mange synder presset seg ut av skapet.
Før toppmøtet startet, annonserte den høyprofilerte politiske fangen Alaa Abdel Fattah at han ville slutte å drikke vann fra og med søndag. Han hadde allerede sultestreiket i et halvt år.
Planen er at nå får det briste eller bære: enten dø under toppmøtet, eller skape et politisk press sterkt nok til at regimet må slippe ham fri.
Sto opp for de kristne
Alaa Abdel Fattahs historie er tett sammenvevd med Egypts politiske historie de siste tiårene. Sammen med kona Manal drev han en av de mest kjente bloggene i Egypt på begynnelsen av 2000-tallet. De to var del av en bevegelse som brukte borgerjournalistikk for å bryte regimets informasjonsmonopol.
Da opprøret mot tidligere president Hosni Mubarak brøt ut den 25. januar 2011, bodde Abdel Fattah og kona utenlands. Opprøret ga dem håp. De valgte å flytte hjem, og å få barn.
Under ti måneder etter Mubaraks avgang fikk de en sønn: Khaled. Han ble oppkalt etter Khaled Said, den unge mannen fra Alexandria som ble slått i hjel av to politimenn sommeren 2010, og siden ble et symbol for ungdommen som tok til gatene et halvt år senere.
Men Abdel Fattahs ferd inn og ut av fengselssystemet begynte allerede før Khaled var født.
I lange perioder har han blitt nektet besøk fra familien, og nektet tilgang på aviser og bøker
— Tori Aarseth
Det begynte med militærets massakre mot kristne demonstranter utenfor TV-bygningen Maspero 9. oktober 2011. Demonstrantene var kommet for å protestere etter et angrep mot en kirke sør i Egypt. Men utenfor ble de møtt med skarpe skudd og panserbiler som kjørte rett inn i mengden. Minst 24 mennesker ble drept.
På statskanalene ble det hevdet at det var de kristne som hadde angrepet militæret med stjålne våpen.
I etterkant skrev Abdel Fattah en hjerteskjærende tekst om sin kristne venn Mina Danial, som var blant de drepte. Dager senere ble han fengslet under anklager om «oppfordring til vold» og «tyveri av militært materiell».
Befestet makten med blod
Abdel Fattahs nåværende situasjon startet etter at dagens president Abdel Fattah al-Sisi grep makten i et militærkupp sommeren 2013. Sisis makt ble befestet med en av de verste massakrene mot sivile i nyere tid. Minst 904 mennesker ble drept i Kairo by på én dag, ifølge Human Rights Watch.
Siden da har Sisi strammet grepet. Ifølge menneskerettsorganisasjoner sitter 60.000 politiske fanger inne. Egypt har også seilt opp på Amnestys liste over land som henretter flest, kun slått av Kina og Iran.
Abdel Fattah var blant stemmene som umiddelbart beskrev Sisis maktovertakelse i 2013 som et kupp. Men det var ikke Norge.
Gjennom sommeren etter kuppet bekreftet daværende utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som nå deltar på klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh som klima- og miljøminister, Norges fulle støtte til Egypts overgangsprosess til demokrati.
[ Valgskeptikere valgt til viktige verv i USA ]
Det er derfor – selv om håpet fra den arabiske våren for lengst er passert – at verden synes så uendelig mørk når en som Alaa Abdel Fattah ser døden som sin siste mulighet til å bli hørt
— Tori Aarseth
Angrepene mot demonstranter ble fordømt, men kupp-ordet kom ikke på bordet. Kan hende hadde det sammenheng med USAs posisjon. Dersom Obama-administrasjonen hadde kalt maktovertakelsen et kupp, ville USA risikert å rokke ved en godt etablert allianse i regionen.
USAs neste president, Donald Trump, hadde ingen kvaler med å stemple regimet: «Hvor er yndlingsdiktatoren min?» ropte han i forkant av et møte i 2019.
Foran klimatoppmøtet vedvarer utydeligheten fra Norges side. Da NTB spurte Støre om regjeringen anser Sisi som en legitim og demokratisk valgt president, ble de henvist til Utenriksdepartementet. «At vi er bekymret over menneskerettighetssituasjonen i Egypt, kan ikke være til hinder for kontakt og samarbeid», svarte utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).
[ Sigrid Rege Gårdsvoll: «Mykje vanskelegare å vere Joe Biden» ]
Døden som siste mulighet
Abdel Fattahs søster Sanaa Seif var også på plass i Sharm el-Sheikh denne uken. Under pressekonferansen dukket to regimekarakterer opp for å kverulere. De havnet i klammeri med Amnestys generalsekretær Agnes Callamard, og ble kastet ut av FNs sikkerhetsteam.
«I ni år har generasjonen fra den arabiske våren betalt prisen for opprøret, og prisen er uendelig høy. Når neste opprør kommer, blir det ikke fra denne generasjonen. Vi er utslitt», svarte Seif oppgitt.
Siden høsten 2013 har Abdel Fattah tilbrakt mer tid bak murene enn utenfor, først for å «oppfordre til ulovlige demonstrasjoner», så for å «spre falske nyheter». Likevel har han insistert på at han er blant de heldige.
Som høyprofilert fange ble han lenge behandlet bedre enn dem han delte fengsel med. Men selv om Abdel Fattah har vært mindre utsatt for fysisk tortur, er det ingen måte å unnslippe den psykiske belastningen det er å sitte på ubestemt tid i et av verdens mest beryktede fengselsvesener. I lange perioder har han blitt nektet besøk fra familien, og nektet tilgang på aviser og bøker.
Foran klimatoppmøtet denne høsten vedvarer utydeligheten om hva slags regime den norske regjeringen mener at Egypt har
— Tori Aarseth
I fjor høst syntes han å ha gitt helt opp. «Jeg klarer ikke å forestille meg noen form for liv etter det jeg har vært igjennom», skrev han i et brev til moren. Det gjorde vondt, ikke minst fordi Abdel Fattah har vært kjent for å holde håpet høyt. Med sitt sprudlende humør og skarpe analyser var han et naturlig midtpunkt i aktivistsamlinger.
I Vesten har vi en idé om demokratiforsvarere som overmenneskelige helter. Folk som kan tåle hva som helst og aldri gi opp.
Slik er ikke virkeligheten. Alle kan knekkes. For om det finnes slike helter i virkeligheten, er Abdel Fattah en av de fremste.
Det er derfor – selv om håpet fra den arabiske våren for lengst er passert – at verden synes så uendelig mørk når en som ham ser døden som sin siste mulighet til å bli hørt.
