Vi har passert andre søndag i advent, og den rituelle og kulturelle julekrigen har foreløpig ikke inntatt Vårt Land eller andre medier i nevneverdig grad. Det gir håp om at den heller ikke kommer i årets oppkjøring til jul. Vi kan håpe at alvoret i verden gjør at vi den polariserte og selvsentrerte kulturkrigen blir lagt på hylla for godt her i Norge.
Kulturkrigens juvel
De siste årene har ideen om «war on Christmas» herjet kulturdebatten i mange land. I USA har fenomenet gitt harde og uforsonlige fronter, og vært en del av den voldsomme kulturkrigen i landet. Ikke barre har den bidratt til krigen. Julekrigen har på mange måter vært selve juvelen i den amerikanske kulturkrigen.
Ikke bare har den vært høylytt og splittende. Julekrigen har også truffet langt bredere og mobilisert flere krigere enn den ordinære kulturkrigen.
Vi som er troende kristne kan håpe at Bibelens budskap om det sårbare barnet som ble gitt oss, heller maner til nestekjærlighet og empati for de som tror noe annet. Vi kan også håpe at dette sender hele julekrigen på historiens skraphaug, der den definitivt hører hjemme
— Berit Aalborg
Riktignok har ikke julekrigen uteblitt i USA i år. Et søk på nettet viser ferske overskrifter som: «Krigen mot jul gjorde julenissen til en actionstjerne» og «Det er ingen krig mot jula – men det er en mot Thanksgiving». De aller sterkeste krigsmetaforene finner du på Fox News. 4. desember samlet de et slags julekrigs-panel for å diskutere «Hvor lenge har vi vært i krigen mot jula?» Der ble det fortalt de utroligste historier om ansiktsløse byråkrater som motarbeider jula og om ansatte i et firma som skal ha blitt nektet å pynte på kontoret til jul.
Fox News’ «war om Christmas»
En ekstradimensjon i den amerikanske julekrigen er at det engelske begrepet «Christmas» har en tydelig kobling til den kristne tro. Det engelske «Christmas» kan oversettes direkte til «Krist-messe». Dermed gir det også krutt til debatten når mer nøytrale begreper som «Happy Holidays» blir brukt som erstatter for «Merry Christmas».
Kanskje er det heller ikke tilfeldig at nettopp Fox News bidrar til å holde julekrigen levende. Til tross for at julekrigen finnes i ulike varianter gjennom historien, var det den konservative kommentatoren Bill O’Reilly i Fox News som innførte ideen om krig mot jula for et moderne publikum i USA. Ideen om at noen kriger mot den kristne jula var allerede løftet fram av forfatteren Peter Brimelow. Men det var da O’Reilly introduserte julekrigen for et stort publikum at ideen for alvor ble allemannseie i USA. Han mente at begreper av typen «Happy Holidays» var en del av en krig for å renske kristendommen ut av jula.
[ Trump-kamp for kristen jul ]
Julekrigen fikk en ny omdreining i 2016. Donald Trump var nettopp valgt til president i USA, og skulle snart innsettes. Trump behøvde ikke engang å henvise til krigsmetaforen for å bedrive julekrig. Han gikk rett på sak: «Da jeg startet for 18 måneder siden, fortalte jeg det første publikumet mitt i Wisconsin at vi kommer tilbake hit en dag, og vi kommer til å si ‘god Krist-messe’ igjen! God Krist-messe! Så ‘god Krist-messe’ alle sammen! Godt nytt år, men ‘god Krist-messe!’» (min oversettelse).
Med dette kastet altså Trump seg rett inn i julekrigen, og mange fulgte ham.
Julekrig for hedenske begreper
Det underlige er at noen norske kristne også har fulgt etter. Det har de gjort ved å hevde at det er en slags krig mot begrepet «jul» og at ordet står i en kristen tradisjon. Men selv om de fleste kristne i dag vil si at julefeiringen slik vi har kjent den de siste hundreårene har kristne røtter, stammer uansett selve navnet jul fra norrønt jólablót, eller jól, som har sine røtter fra den hedenske offerfeiringen ved midtvinter.
Å hegne om den kristne jula, vil mange av oss være opptatt av. Men å gå til julekrig for et hedensk begrep viser hvor bevisstløst noen innfører den polarisert amerikansk julekrigen til Norge. Men det viser også hva julekrigen dypest sett hander om: Den handler ikke om kristen tro, men om et polariserende og nasjonalistisk tankesett som i USA er fordekt som forsvar av kristne verdier.
Å hegne om den kristne julen, vil mange av oss være opptatt av. Men å gå til julekrig for et hedensk begrep viser hvor bevisstløst noen innfører den polarisert amerikansk julekrigen til Norge
— Berit Aalborg
Julekrigen mot skole i Seljord
Vi har nok av eksempler. Et av dem skriver seg fra 2019. Den gangen ble det rabalder da en skole i Seljord hadde omdøpt juleballet til skoleball og kalte maten for tradisjonsmat. Rektor ble truet og måtte politianmelde. Både partiet Høyre og KrFs Kjell Ingolf Ropstad gikk ut med budskap som plasserte dem midt i julekrigens frontlinje i Norge. Ropstad skrev på sosiale medier: «Dette blir for dumt. I Norge feirer vi jul. Enig?» Hans begrunnelse for kampen for jula var blant annet: «Vår verdiforankring i kristne røtter, i vår kulturarv gir trygghet». Høyre på sin side tok selvkritikk i ettertid, og vedgikk at de «ikke traff planken».
Det viste seg i ettertid at rektor hadde forsøkt å ta hensyn til noen få barn som tidligere ikke fikk gå på juleball. Alt oppstyret førte til at disse barna ble utsatt for en baluba uten like. Vi kan håpe de ikke fikk med seg oppstyret fra riksmediene.
Jesus og julekrigen
For noen handler julekrigen om et genuint ønske om å beholde de kristne høytidene og tradisjonene. Men julekrigen er ofte iscenesatt av miljøer som ønsker polarisering og flagging av nasjonalistiske verdier. I Norge kommer dette til syne når kristne går i julekrigen for gamle hedenske begreper under dekke av en kristelig begrunnelse.
Det som er ille er at julekrigen i stor grad handler om å ydmyke andre og å fremme sin egen tradisjon på bekostning av minoritetsgrupper som ikke feirer jul. Ofte er det de religiøse minoritetene som taper på kulturkrig. Samtidig må vi ikke glemme at kulturell nedrakking og ydmykelse av andre også gjør noe med den som ydmyker. Det brutaliserer den som kriger på andres bekostning.
Nei til julekrig
Vi kan håpe på en advent uten julekrig. Trolig har vi mer alvorlige ting å tenke på denne jula. Vi som er troende kristne kan håpe at Bibelens budskap om det sårbare barnet som ble gitt oss, heller maner til nestekjærlighet og empati for de som tror noe annet. Vi kan også håpe at dette sender hele julekrigen på historiens skraphaug, der den definitivt hører hjemme.
[ Berit Aalborg: Julekrigens ydmykelse ]
