Da jeg var ferdig med videregående og skulle begynne å studere, var jeg på forhånd resignert. Jeg hadde nemlig allerede vært på Blindern, og ikke minst hadde jeg vært på Teologisk fakultet, der jeg skulle studere. I mitt indre var universitetslivet en ærverdig vandring blant tweedkledde medstudenter, gjennom korridorer med mørkt brystpanel og inn i dust belyste biblioteker med dype hyller. Blindernveien 9, derimot, er noe av det minst romantiske man kan tenke seg, et sekstitallsbygg i gråhvit betong, med institusjonslinoleum og blinkende lysstoffrør.
Hva hvis skjønnhetslengselen var uttrykk for at det jeg søkte var en helhet av det gode, det sanne og det skjønne?
— Åste Dokka
Jeg tror jeg kvalte lengslene mine før de rakk å nå bevisstheten, for jeg visste at de var fånyttes. Jeg måtte legge vekk romantikk og naivitet og pent finne min plass på en av de kongeblå kontorstolene med svarte plasthjul.
Men hva hvis denne skjønnhetslengselen slett ikke var romantikk? Hva hvis den var uttrykk for at det jeg søkte i akademia ikke bare var løsrevet kunnskap, men en helhet av det gode, det sanne og det skjønne?
[ Kongehuset får ikke fram at godt håndverk angår alle ]
Tapet og helhet
På veggene i stua hjemme har vi tapet av William Morris. I entreen i den forrige leiligheten også. Og hvis du googler Morris, handler de fleste treffene om nettopp tapet. For ettertida har han blitt stående som interiørdesigner, ja, hans motiver dukket til og med opp i en H&M-kolleksjon for ikke lenge siden. Men Morris var ikke en overflatens mann. For ham handlet design om helhet, om hva mennesket er og hva et samfunn bør være.
Morris ble født i 1834 i en bemidlet britisk familie. Han studerte teologi og hadde planer om å bli prest, men etter endt eksamen bestemte han seg for å gå inn i arkitekturen. Videre derfra gikk veien inn i all slags kunst og håndverk. I studietida hadde han stiftet bekjentskap med en kunstnerkrets som kalte seg Pre-rafaelittene, hvor Dante Gabriel Rosetti var ledestjernen. Disse kunstnerne lengtet til Arcadia, en forestilt middelalder. For Morris ble Arcadia «en flukt fra tida han levde i og en inspirasjon til å forandre den», skriver Charlotte og Peter Fiell i sin bok om ham.
Morris malte, og han skrev – på ett tidspunkt var han Storbritannias mest populære poet og hans samlede verker teller 26 bind. Morris ble også en suksessrik seriegründer: Først slo han og kompanjongene gjennom med glassmalerier, og deretter lærte han seg veving, tekstilfarging, boktrykking, bokillustrasjon, tretrykk, kalligrafi og møbelsnekring. Han dro flere ganger til Island, lærte seg språket, og oversatte sagaer til engelsk.
Revolusjonært håndverk
For en velstående gruvearving var det radikalt å lære seg håndverk og å tjene til livsoppholdet av det. Det stoppet imidlertid ikke her for Morris. For ikke langt unna ham levde Karl Marx, og Morris leste Kapitalen i 1882. Sammen med Marx’ datter Eleanor stiftet Morris The Socialist League. I ledige stunder reiste han rundt som folketaler og snakket om arbeidsvilkår, industrialisering og naturvern (!) i forsamlingshus og på gatehjørner. I de mange bedriftene han selv grunnla, var noen av arbeiderne medeiere, lærlingene fikk bo godt med tilgang til litteratur, arbeidsdagen var kortere og lønna høyere enn hos andre.
Da industrialiseringen skilte arbeid og kreativitet fra hverandre, ble resultatet ikke bare en fattig og stygg verden, men også en grunnleggende fremmedgjøring
— Åste Dokka
Sett fra vårt perspektiv kan Morris’ livsverk se ut til å sprike i alle retninger. Men for ham hang alt sammen i en helhet: Mennesket er skapende og skjønnhetssøkende. Da industrialiseringen skilte arbeid og kreativitet fra hverandre, ble resultatet ikke bare en fattig og stygg verden, men også en grunnleggende fremmedgjøring. Mennesket kunne ikke lenger leve helt.
I sitt håndverk la han vekt på at alt skulle være av god kvalitet, nyttig og vakkert. Design er viktigere enn kunst, mente han, fordi design angår de objektene mennesker hver dag bruker og omgir seg med, de berører oss fordi vi berører dem. Håndverk har altså en sosial betydning. Morris så for seg et fellesskap som arbeidet kreativt sammen, og levde enkelt og i pakt med naturen.
William Morris’ visjon var verken business eller overflate, men enhet mellom mennesket, objektene, naturen og samfunnet. I hans visjon hang alt sammen med alt, det abstrakte og det konkrete, det fysiske og det åndelige.
[ Den gjenopprettede sammenhengen ]
Design i sektorsamfunnet
Vi mennesker er hjelpeløst tiltrukket av skjønnhet. Vi begjærer den og søker den. I dagens samfunn har mektige krefter kapitalisert på det, og skjønnheten ender derfor opp med å være noe vi kjøper. Den er plassert i varenes verden, og har lite organisk sammenheng med livet for øvrig. Stilig og nytt blir honnørord, uavhengig av hva slags systemer og kontekster de har plass i.
Kan noe være sant og godt hvis det ikke også er vakkert?
— Åste Dokka
Men kan noe egentlig være vakkert hvis det ikke også er sant og godt? For å vende tilbake til Blinderveien 9: Kan noe være sant og godt hvis det ikke også er vakkert? Menneskets åndelige behov, bredt og humanistisk forstått, henger sammen med våre legemlige behov, fordi mennesket ikke består av sektorer men gjensidig integrerte deler.
I dag er samfunnet organisert i separate sektorer som har lite med hverandre å gjøre. Men for Morris var det ingen motsetning mellom å være samfunnsorientert og å være estet, snarere var det den dypeste sammenheng.
