Det er få ting som ryster oss som samfunn og individer så mye som når vi hører om overgrep mot barn.
At det finnes mennesker der ute som velger å utnytte de aller mest sårbare blant oss, til sin egen fordel, og på bekostning av barns trygghet, liv og helse, er nesten ikke til å fatte.
Dessverre er realiteten at disse menneskene finnes. De er midt iblant oss. De kan være naboene våre, kollegene våre, familiemedlemmene våre – og de kan være presten vår.
I dag ble rettssaken mot en overgrepssiktet tidligere sokneprest på Østlandet avsluttet. Aktor la da ned påstand om at tiltalte dømmes til fengsel i seks år.
Over flere dager i en trang og liten rettssal har mannen prøvd å forklare hvordan og hvorfor han har forgrepet seg over nettet på fire barn, og hvorfor han har vært i besittelse av grovt overgrepsmateriale mot mindreårige.
Gjennom applikasjoner på telefon og nettbrett har den voksne mannen chattet med barn helt ned i 10-11-årsalderen og bedt dem utføre seksuelle handlinger for ham, i bytte mot blant annet penger og gavekort.
Skylden for et overgrep
Politiet har valgt å tiltale mannen for voldtekt av barn under 14 år på bakgrunn av kontakten med et av barna. De mener han truet denne gutten til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.
I en av sine forklaringer sa den tidligere soknepresten at han opplevde at 10-åringen tok initiativ til seksuell kontakt. Senere påpekte den tiltalte selv at han ikke med det mente å legge skylden over på barna, men at han selv innser at han er den voksne og den som står med alt ansvar for det som har skjedd.
Barn under 16 år kan ikke gi samtykke til seksuelle handlinger eller seksuell omgang. At det i det hele tatt har falt den tidligere soknepresten inn at den seksuelle kontakten var noe barna selv ønsket, er høyst urovekkende.
Beklagelsen han kom med i retten mandag var på sin plass, men at han fortsatt føler behov for å understreke sin «vennlige tone» overfor barna han har forgrepet seg på, vitner om svak dømmekraft.
[ Brøt med menigheten: – Visste jeg at jeg kom til å såre familie og venner ]
Grov sak
Saken er på mange måter så stygg og grov at man kan lure på om det er riktig at den får så mye oppmerksomhet som den gjør. Men så er det nettopp på grunn av sakens alvorlighetsgrad at den er nødt til å dekkes grundig, på tross av den belastningen det innebærer for de involverte.
Selv har den tidligere soknepresten sagt at han i foreldrenes øyne er et «monster».
Det vi møter i retten er en velkledd, pen og høflig middelaldrende mann. På gata eller i kirkerommet er det ingen som ville kunne tenkt seg hva slags mørke hemmeligheter denne mannen skjuler.
Det er nettopp det som er så skremmende. At den tiltalte har levd to liv på samme tid.
Lovens og moralens rammer
Mandag forklarte den tiltalte at «hans problem» har utviklet seg over tid. Han forteller at han har slitt med pornoavhengighet i mange år. Ifølge ham selv har denne avhengigheten vært innenfor lovens rammer, men – med tanke på yrket hans – utenfor moralens rammer.
Det er først den seneste tiden at han mener avhengigheten har beveget seg utenfor lovens rammer, til å omhandle mindreårige.
I denne sammenheng spurte aktor hvordan tiltalte vil beskrive sin egen empati. Tiltalte svarte at det har vært motstridende krefter i ham som har dratt ham i ulike retninger. På spørsmål om han ser på seg selv som et empatisk menneske, svarer han «generelt, men på dette har jeg koblet ut».
Å kunne koble ut empatiske følelser, er ikke en indikasjon på et empatisk menneske. At den tiltalte i tillegg sier at han viste empati overfor barna, samtidig som han utnyttet dem, er uforståelig. Det er ikke mulig å utnytte noen på en empatisk måte.
[ Knut Josteins far var en profilert pastor. Men da han døde ble sønnen letta ]
Prestegjerningens krav
Den tidligere soknepresten har fra starten erkjent straffskyld for flere av forholdene han er tiltalt for. I fjor høst ble han fratatt kappe og krage, og mistet retten til å være prest.
«Prester er avhengig av høy tillit. En sak som innebærer alvorlig tillitsbrudd gjør at man ikke har den tilliten man er avhengig av for å være prest», sa biskopen i det aktuelle bispedømmet om avgjørelsen om å frata mannen yrkestittelen.
I retten denne uken forsvarte mannen seg med at han har stått i en tjeneste der det å vise empati har vært fundamentalt. Han sa han har flere mennesker rundt seg som ikke får oppførselen hans til å stemme med den personen de kjenner.
Han eksemplifiserte med å si at han helt tett opp mot pågripelsen har vært i kontakt med sørgende mennesker i normale og unormale situasjoner, og fått positive tilbakemeldinger fra dem.
Å kunne koble ut empatiske følelser, er ikke en indikasjon på et empatisk menneske
— Elise Kruse, religionsredaktør
Ikke bedre, men verre
Det er påfallende å tenke på hva slags rolle den tidligere soknepresten har spilt i andres liv, uten at de har hatt den ringeste anelse om hva han har holdt på med på si. Selv om mannen insisterer på at han aldri har forgrepet seg på noen i jobbsammenheng, er det et uunngåelig faktum at presteyrket er mer enn en jobb du kan skru av når du er hjemme.
Å være prest er en rolle du innehar hele tiden. Det kan være krevende, men det er nødt til å være slik at det stilles særskilte krav til mennesker i den tillitsposisjonen yrket innebærer.
Hva slags rolle yrket til den tiltalte skal spille i denne sammenheng, er opp til rettsvesenet å avgjøre. Men det er forståelig at aktor velger å stille spørsmål ved sammenhengen mellom presteyrket og overgrepene.
Det at mannen har vist empati overfor mennesker han har møtt gjennom yrket sitt, samtidig som han har utnyttet og forgrepet seg på små barn, gjør ikke saken hans noe bedre. Det gjør den verre.
Og det blir stående igjen som en kraftig påminnelse om at overgrep skjer, også i kirka. Det er ingen tjent med å lukke øynene for.
