I flere land forbys fremdeles abort. Det gjelder ikke bare teokratiske regimer. I 15 amerikanske stater er abort nærmest ubetinget ulovlig. Selv om den norske abortdebatten ikke er preget av så steile fronter, er det viktig å aktualisere abortdebatten fra et helhetlig perspektiv før Abortutvalget kommer med sin innstilling. Selv om hensynet til urbefolkningen i økende grad inkluderes i norsk helsekontekst, er hensynet til andre minoriteter ofte fraværende i abortdiskusjonen.
Tross begrenset forskning på abort blant kvinner med innvandrerbakgrunn, vet vi at abort er vanlig i denne gruppen. En studie fra Ullevål sykehus viste at innvandrerkvinner er overrepresentert blant de som søker abort. Dette gjaldt både flyktninger, arbeidsinnvandrere og kvinner med bakgrunn fra muslimske land. Abortraten var like høy blant første -og annengenerasjon. Selv om denne studien er fra 2003, sammenfaller funnene med kliniske erfaringer, som også viser at gifte kvinner med religiøs bekledning ofte søker abort. Dette kan indikere prevensjonssvikt og lav helsekompetanse, men kan også si noe om selvbestemmelsen til kvinnene og et muslimsk mangfold i tilnærminger til abort.
Abort er ikke ubetinget drap i islam
Selv om det finnes ortodokse tolkninger som forbyr abort, kan abort ikke betraktes som ubetinget drap av et foster i islam. Det finnes kilder som viser til kvinner i det ottomanske riket som tok abort. Islam legger til grunn besjelingsteorien til Aristoteles, hvor fosteret ikke gis status som et liv før «sjelen pustes inn» av Gud. Tidspunktet for besjelingen diskuteres fra 40 til 120 dager, noe som gir en øvre abortgrense på 17 uker i henhold til de mest liberale tilnærmingene. Islamske lærde i dag slutter seg primært til at abort bør minimeres, men at adgang til abort bør gis ved tungtveiende grunner. Overordnet er det vel det de fleste helsemyndighetene ønsker; lavest mulig abortrate, men samtidig sikre tilgang til abort ved behov?
Dagens praksis skaper en prekær usikkerhet for muslimske kvinner og kan resultere i at flere velger abort.
Abortsøkende kvinner angir som regel tungtveiende årsaker. I tillegg gir manglende kjennskap til tolkningsmangfoldet i islam en psykisk belastning preget av en tro om å ha tatt et liv blant muslimske kvinner som tar abort. Mange tror at islam har en strengt restriktiv tilnærming til abort fordi mange muslimske land har strenge abortlover. Disse landene bruker ofte patriarkalske tilnærminger som ikke nødvendigvis er forankret i islamsk tro, til å kontrollere kvinners frihetsrom. Innsikt i mangfoldet av religiøse tolkninger bør derfor inkluderes i abortomsorgen for slike kvinner. Samtidig gir bioteknologiloven nå en ytterligere utfordring for muslimske kvinner som finner avvik ved tidlig fosterdiagnostikk. En hyppig forekommende årsak til abort blant muslimske kvinner er risiko for misdannelser eller arvelige sykdommer.
Økende bekymring blant muslimske kvinner
Bioteknologiloven gir adgang til tidlig ultralyd og genetisk fosterdiagnostikk (NIPT) i uke 11-14. Men avvikende funn bør bekreftes gjennom ytterligere undersøkelser som prøver fra fostervann som vanligvis i uke 15-16. Det kan ta tid før svar fra en slik undersøkelse foreligger. Det er derfor en økende bekymring blant muslimske kvinner at de ikke kan vente på svar fra bekreftende undersøkelser for å «rekke» abort innen den øvre grensen på 17 uker innen islam, og at de heller må velge abort på grunnlag av usikre funn. Spørsmålet er også om man kan rekke «den nest» øverste grensen på 18 uker når det tilsier en kompliserende nemd-prosess. For mange er dette en ubalanse mellom dagens praksis av abortloven og de nye mulighetene i fosterdiagnostikken.
Man kan muligens tenke seg å framskynde svar på fostervannsprøver og at abortnemda i praksis blir mer liberal i slike tilfeller, men uten en sikker rett til abort innen uke 17, skaper dagens praksis en prekær usikkerhet for muslimske kvinner i slike situasjoner og kan resultere i at flere velger abort. Særlig når det legges opp til en mer omfattende nemdbehandling etter uke 18. Til tross for at abortnemnda er en sikkerhetsventil, er det å gå gjennom nemd en ytterligere belastning for kvinnen i en allerede svært vanskelig situasjon som abortvalget presenterer.
Best å forebygge uønskede svangerskap, fremfor abort
Det beste er å forebygge uønsket svangerskap, fremfor abort. Og så må vi legge til rette for ønskede svangerskap, slik professor Anne Eskild har anbefalt. Mange kvinner venter for lenge med å få barn. Norskfødte muslimske kvinner følger etter.
De er overrepresentert i akademia, flere skiller seg, og mange venter med å etablere seg i frykt for diskriminering. Forskning viser diskriminering av muslimer i arbeidslivet. Muslimske kvinner rapporterer om spørsmål om når og hvor mange barn de planlegger på jobbintervjuer, fordi arbeidsgivere ofte har en stereotypi om dem som undertrykte og at de føder mange barn.
Slike mekanismer kompliserer ytterligere et feministisk forsett for mange muslimske kvinner som også kan gi konsekvenser for fertilitetsmønsteret og tilbøyeligheten til abort.
