Alle vil ha leselyst, men ingen regjering vil gjere noko med det.
Det har vore heimeleksa alle barn og unge, og alle som jobbar med barn og unge, har måtte lære seg i lang, lang tid.
No er det grunn til å håpe at pensum blir oppdatert.
Ingen vilje, ingen evne
For på onsdag skal kulturminister Lubna Jaffrey og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun lansere ein ny nasjonal leselyststrategi på Norsk litteraturfestival på Lillehammer. Allereie i Hurdalsplattformen varsla regjeringa at dei skulle komme med ein leselyststrategi. Målet med den er å styrke litteraturformidlingen og sikre at alle elevar har tilgang til skolebibliotek.
Som vi har skrive om i avisa den siste vinteren og i vår: Leseevna til barn og unge i Norge blir dårlegare og dårlegare. Og det er ikkje berre barna, for også foreldre les mindre for barna.
Ikkje noko av dette skjedde over natta. Likevel var det ingen statsråd og ikkje noko parti som ville bruke sin politiske kapital, vilje, eller evne til å ta tak.
Ikkje før no.
Enkel og genial leselystkampanje
Det er derfor vi ser med spenning på kva Jaffrey og Nordtun Nessa presenterer på onsdag.
For dette er ein unik sjanse til å snu forfallet, og til å skape ei endring.
Og det er fullt mulig å få til. Det treng ikkje koste så mykje heller.
For norske barn og unge vil lese, om det berre blir lagt til rette for det. Det beste eksempelet finn du her da vi besøkte Bjørnevatn og Sandnes skole utenfor Kirkenes for å sjå korleis dei gjer seg klare til den årlege leselystkampanjen Sommerles.
Det er smått utruleg at ingen statsråd har sett at det er fullt mogleg å snu den negative lesetrenden blant barn og unge.
Konseptet bak Sommerles er enkelt. Det er faktisk så enkelt at det er vanskeleg å tru det vil fungere. Da eg var nyutdanna bibliotekar og fekk høyre om Sommerles, rista eg på hovudet. Skulle vi stå der og dele ut små premier som steinar, blomsterfrø, haitenner, viskelær og blyanter til skoleelevar etter kor mange bøker dei les? Kom igjen, det funker ikkje. Ingen barn vil lese bøker midt på sommaren berre fordi dei kan få ein fint polert stein.
Eg tok fullstendig feil.
Rett framfor auga på statsråden
I fjor deltok 166.000 barn over heile landet i Sommerles. Eg har sjølv fleire gongar stått i skranken i folkebibliotek den helga Sommerles starta, og kvar gong rant det nesten over av barn og foreldre som kom inn og skulle låne bøker og hente premier. Ein sommar var hyllene våre nesten tomme for barnebøker. Tenk det, bokhyller som er tomme fordi barna sit og les i bøkene!
Dette er kva som er mulig.
I fleire år no har Sommerles gått sin sigersgong i fylkene som har valgt å følge kampanjen. Rett framfor auga på den eine kultur- og utdanningsministeren etter den andre. Samtidig har dei same ministrane sett at leselysten og leseevna blant barn og unge synk.
Det er smått utruleg at ingen statsråd har sett at det er fullt mogleg å snu den negative lesetrenden blant barn og unge.
Til duk og dekka bord
Ja, ein kan nesten seie at kulturministeren og kunnskapsministeren kjem til dekka bord når dei no først får fingeren ut. Sommerles vart utvikla av Vestfold fylkesbibliotek i 2012, og har vakse seg større og betre for kvart år. Landets to største bokhandlarar har også tatt grep: Norli bokhandel har oppretta Norli lesekonkurranse og ARK bokhandel har oppretta ARKs barnebokpris. Begge har som mål å få barn til å lese meir (sjølvagt har dei også som mål at foreldrene skal kjøpe bøker til barna, det skulle berre mangle).
I tillegg har Nasjonalbiblioteket delt ut 28 millionar kronar til nyskapande utviklingsprosjekt og tiltak for aktiv formidling ved bibliotek over heile landet. Kanskje er ikkje alle desse prosjekta og tiltaka like vellukka, men dei vil vere med på å vidare utvikle folkebiblioteka og deira formidlingsarbeid som har tatt store kvantesprang på denne sida av årtusenet.
Tidsavgrensa løysinger
Av alle desse tiltaka, er det Sommerles som skil seg ut. Ikkje berre fordi det er ei suksesshistorie i mange av landets fylker, men også fordi det er eit tiltak som ikkje kostar særleg mykje. Summen staten ville måtte betale for å drifte eit enda større og meir ambisiøst Sommerles, er nok lågare enn utgiftane til å arrangere eit uformelt ministermøte i Nato elller å endre logo på Norsk Tipping.
Problemet med dagens leselystkampanjer, er at dei er tidsavgrensa. Enten har dei driftmidler for nokre år, og så blir dei lagt ned. Eller så er dei som Sommerles, som startar opp 1. juni og sluttar 31. august.
Resten av året blir lite gjort.
Det er slike tomrom den nasjonale leselyststrategien bør fylle.
Sjølvstendige lesarar
For dette handlar om borna og kor mykje vi ønskjer barna våre skal lese.
Nei, ikkje alle skal bli som meg og måle livskvaliteten etter kor mange sider eg har lest i ei papirbok. Men alle må få sjansen til å bli ein lesar, for å lese handlar om å skape eit rom for seg sjølv. I dette rommet blir du eit sjølvstendig menneske med dine eigne tankar og refleksjonar. Kvifor forbyr alle diktatur litteratur? Det er for å hindre mennesket å tenke fritt.
Å skape rom der borna våre kan bli sjølvstendige menneske som tenker fritt. Så store må ambisjonane vere når leselyststrategien blir lansert på Lillehammer på onsdag.
For som Andre Bjerke skreiv i diktet «Boken»:
En bok er en rikdom,
en bok er en venn,
og kan vel ditt vennskap fortjene,
for han som har lært seg å lese i den,
blir aldri på jorden alene.
