Kretser i Ap roper anonymt på at Jonas Gahr Støre må byttes ut. Få av dem tror Ap kommer til å vinne valget med et slikt skifte. Noen av dem er derimot bekymret for at dagens nestledere skal gå med i taperdragsuget etter valgevalueringen, dersom Støre blir sittende fram til valget. Derfor ønsker de et skifte så raskt som mulig.
En fersk Ap-statsminister kan få en ekstremt tøff start. Ikke på grunn av tapet i september, men på grunn av en urolig verdenssituasjon. Det siste bekymrer mange utenfor Aps indre sirkler. For det kan ramme oss alle.
Selvsagt finnes det et utall av målinger som viser at Ap strever. Ikke minst Vårt Lands måling der Ap fikk 14,2 prosent nylig. Internt i Ap tas dette som et bevis på at Støre bør skiftes ut.
Det framstår som om disse Ap-miljøene ikke ser hvor mye deres egen syting og «anonyme uro» over lang tid har bidratt til Aps fall. Riktignok er det ikke alle som ønsker et skifte som syter. Noen ønsker fornyelse uten å syte. Men misnøye-kulturen i Ap er likevel utbredt, og har bidratt til å sette et digert forstørrelsesglass på Støres svakeste sider. Å se Aps misnøye-fokus i fri dressur nå, er som å lese selve oppskriften på hvordan man kan mislykkes som team. Er det noe vi vet, så er det at internt bråk, uro og konflikter i et parti gir synkende oppslutning. I Ap er det nærmest blitt normalen.
Det inngir ikke tillit. Naturlig nok skremmer det mange bort fra Ap. Det er få som har lyst å gi makt til et parti med et misnøye-fokus.
Få måneder før valget
Det er interessant å se hva Aps egne velgere mener om Støre, selv om de er en stadig synkende andel av befolkningen. En fersk måling fra NRK viser at 58 prosent foretrekker Støre som statsminister, mens kun 21 prosent vil ha Brenna.
Mange tror at Brenna kan bli en populær partileder og statsminister i framtiden. Både Tonje Brenna, Jan Christian Vestre og Kari Nessa Nordtun er politikere som kan komme til å bekle en slik rolle godt. De har alle appell, de begynner å få erfaring fra regjering og de har mye kunnskap.
Men det er oppsiktsvekkende at flere i Ap ønsker at en av dem skal ta over i et halvår med så stor internasjonal usikkerhet.
Trump, handelskrig og Ukraina
Utenfor Ap mener mange at Jonas Gahr Støre er den som er best egnet av Aps folk til å inneha statsministerrollen i denne krevende situasjonen. Han er tross alt en mann som har vist at han makter å stå i både stormer og intern uro.
For det er slik at mange mørke skyer truer på den globale horisonten. Når Trump flytter inn i Det hvite hus i løpet av få uker, kan vår del av verden bli kastet ut i en handelskrig. I 2023 eksporterte Norge varer for 1.873 milliarder kroner og importerte for 1.023 milliarder. Norge har en vidåpen økonomi og eksporterer langt mer enn vi importerer.
Blant Norges viktigste handelspartnere finner vi Tyskland, Sverige, Storbritannia, Kina og USA. For få dager siden satte både LO og NHO ord på det som er manges frykt: at en handelskrig med høye tollmurer mellom USA og EU vil kunne ramme Norge hardt. Det tøffeste scenarioet er at Norge blir rammet av både amerikanske og europeiske tollmurer og kommer i en real skvis mellom store økonomier. I denne vil det være uhyre viktig hvordan en norsk statsminister håndterer situasjonen.
Konsekvensene kan bli mange og store. Ikke minst kan det slå hardt ned i norsk økonomi med blant annet prisvekst. Det kan bety at de som sliter i dag vil slite mer.
Det framstår nå som om deler av Ap er mer opptatt av interne maktkamper og fraksjonering, enn kriser som truer i horisonten
Erfaring og kontaktnett
Et annet og skremmende scenario er at Trump kutter grovt i hjelpen til Ukraina, og tvinger landet til å forhandle med Putins Russland. I verste fall er enden på visa at Ukraina kommer svært dårlig ut. Dersom det skjer, har Putin lært at aggresjon mot et lite naboland gagner Russlands interesser, bare han holder ut lenge nok. Det vil sette både Norge og andre land med grense til Russland i en svært utsatt posisjon.
Dette handler ikke bare om fullblods krig. Det kan også handle om andre typer angrep, som sabotasje, hybridkrig, undergraving av demokratiet og tilliten til myndighetene. Dersom disse politiske og sikkerhetspolitiske stormene treffer Norge, vil vi fort oppleve at vi trenger en erfaren statsminister.
Dersom er fersk Ap-leder som Tonje Brenna skulle tre på som statsminister i tiden som kommer, kan hun selvsagt lene seg på byråkrati, sin egen utenriksminister eller et godt rådgiverkorps. Selvsagt kan en politiker som Brenna håndtere en slik situasjon godt.
Men mange er usikre fordi hverken Tonje Brenna, Jan Christian Vestre eller Kari Nessa Nordtun har internasjonal erfaring. Dermed kan Ap oppleves som en utrygt alternativ ved valget. En fersk Ap-leder og statsminister blir et problem for Ap.
For det norske folk er det mest bekymringsfullt at Ap ser ut til å være mer opptatt av en intern partistrategi enn av sikkerhetspolitikk og muligheten til å takle krisene som kan treffe oss. Ikke bare kan det bidra til at mange nå vender seg bort fra Ap. Det kan også være skadelig for folks tillit til politikere generelt. Det er farlig i den tiden vi lever i.
Solberg og Eriksen Søreide
I Høyre er det bekymring for at Erna Solberg skal framstå som gårdagens leder ved siden av en ung og frisk Ap-leder. I rolige tider vil det være god grunn for en slik bekymring. Men våren vi går inn kan bli alt annet enn fredelig. Da kan en erfaren statsministerkandidat som Erna Solberg, flankert av Høyres svært erfarne og dyktige Ine Marie Eriksen Søreide som mulig utenriksminister, framstå som et tryggere valg for mange nordmenn. Særlig dersom opplevelsen blir at en fersk Ap-statsminister ikke makter å håndtere krisene som kan komme.
Det framstår nå som om deler av Ap er mer opptatt av interne maktkamper og fraksjonering, enn kriser som truer i horisonten. Det er også oppsiktsvekkende er at de heller ikke ser ut til å være tilstrekkelig opptatt av sin framtidige leders reelle mulighet til å lykkes. Å få en ny statsminister midt i et halvår med et truende internasjonalt bilde, er ekstremt risikabelt for Ap. Men fordi Ap sitter med regjeringsmakt det er også risikabelt for Norge.
Rent politisk er det store sjanser for at Høyre og Erna Solberg vil ha mest å tjene på et slikt skifte.
