I et hus på den palestinske Vestbredden har jeg ofte fått oppleve gjestfrihet og vennskap. Søndag ble huset overtatt av israelske soldater. Familien som bor der måtte rømme fra byen de bor i og nektes nå å vende tilbake dit. De er redde for hva som vil skje med hus og innbo mens de er borte.
Etter at Donald Trump har gjort fordriving av palestinerne til et tema det kan snakkes om, er frykten for en ny Nakba blitt aktualisert også på Vestbredden.
Dette er bare et lite eksempel på hva som skjer i by etter by på den palestinske Vestbredden. Det begynte i Tulkarem og Jenin for noen uker siden, og har siden fortsatt til byer som Tamoun, Tubas og Al Faraa. Byen stenges av, hus blir overtatt av soldatene, snikskyttere plassert på takene. Så blir gater, vann- og kloakkledninger og elektrisitet systematisk ødelagt av bulldosere.
Flukt på Vestbredden
Soldater går fra hus til hus og gjennomsøker dem, og enkelte steder tar de med seg folk til arrest. Hus blir ødelagt, noen fordi de angivelig skal ha huset terrorister, oftest for å skape bedre framkommelighet for soldatene. Folk blir jaget ut av hjemmene, andre flykter for ikke å bli rammet. De som blir igjen, mangler etter hvert mat, medisiner og andre nødvendighetsartikler. Ambulanser blir nektet å komme inn for å hente syke og sårede. I Jenin har førti prosent av innbyggerne flyktet. Byens flyktningleir er nesten totalt ødelagt og de fleste innbyggerne har forlatt den.
Hittil i år er noe over 70 personer drept, og det har også rammet mange sivile. Denne helga ble en gravid kvinne skutt og drept i Nur Shams, og en ung kvinne døde da døra inn til huset deres ble sprengt. Forrige uke ble en to år gammel jente i Jenin drept av israelske skudd.
Lærdom fra Gaza
Operasjonen Israel iverksatte for fire uker siden har navnet «Jernmuren». Dette er tittelen på en bok av sionistlederen Zeev Jabotinsky, som argumenterte for at araberne må møtes med så kraftig militær makt at de skjønner at enhver motstand mot den jødiske staten er forgjeves.
Søndag sa forsvarsminister Israel Katz at operasjonen knuser terroristinfrastrukturen i flyktningleirene. «Vi vil ikke tillate Irans ondskapens akse å etablere en østlig front som kan true israelske bosettinger eller befolkningssentra i Israel», sa han. Da operasjonen ble satt i gang for fire uker siden sa han at den markerer en ny fase i Israels militærplaner på Vestbredden der man bruker leksen som ble lært i Gaza.
På Gaza forsøkte Israel å knuse Hamas ved å gjøre området ubeboelig og jage folk rundt. Det kan se ut som man vil bruke noe av samme logikken på Vestbredden. Om all motstand mot okkupasjonen og det israelske militære defineres som terrorisme inspirert fra Iran, kan det bli svært ødeleggende for sivilbefolkningen.
Ikke bare Iran
Israelske soldater på Vestbredden har møtt motstand og lidd tap gjennom de to siste årene. Det er særlig veibomber som har tatt soldaters liv, men noen få er også drept i skuddveksling. Sist skjedde dette forrige uke ved et israelsk sjekkpunkt nord på Vestbredden. Det er særlig i flyktningleirene i Jenin og Tulkarem israelske styrker har møtt organisert motstand. Mens det andre steder som i Faraa og Tamoun bare har vært sporadiske og spontane forsøk på motstand.
Å betegne all slik motstand som iransk infiltrasjon og terrorisme, blir misvisende. Iran forsøker ganske visst å utnytte situasjonen til rekruttering. Men motstanden har gjerne lokalt opphav og oppfattes av palestinerne som lovlig forsvar mot okkupasjonsstyrkenes aggresjon. Ofte er det snakk om svært unge menn som vil slå tilbake mot israelske aksjoner. Den voldsomme makten Israel anvender mot dem, kan like gjerne bidra til ny rekruttering som til å skremme dem.
Frykt for Nakba
Den nye offensiven har også en politisk side. Den gir et svar til de bosetterkretsene som er misfornøyd med våpenhvilen i Gaza og som ønsker å annektere Vestbredden og utvide bosettingene både der og i Gaza. Nå får de støtte fra den israelske regjeringen i sitt nærmiljø.
Selv om verken ødeleggelsene eller tapene av menneskeliv er av den skala som vi har sett i Gaza, frykter palestinerne at de er på vei inn i lignende tilstander. Etter at Donald Trump har gjort fordriving av palestinerne til et tema det kan snakkes om, er frykten for en ny Nakba blitt aktualisert også på Vestbredden. Å først gjøre området ubeboelig for deretter å legge opp til en såkalt frivillig utvandring, er en metode som også kan bli aktuell der.
Det legges også merke til at Benjamin Netanyahu i et intervju sist uke sa at en palestinsk stat kan etableres i Saudi-Arabia der det er god plass til palestinerne. Det førte til skarp protest fra saudiske myndigheter, men de presses nå til å gå vekk fra støtten til en palestinsk stat.
Nei til palestinsk stat
Trumps og Israels internasjonale våpendragere har intensivert argumentasjonen for at palestinerne er arabere som like gjerne kan bo andre steder enn i Palestina. Det hevdes at de ikke egentlig ønsker noen stat, men bare er ute etter å ødelegge den jødiske staten. Det trekkes for eksempel fram at palestinerne har sagt nei til en rekke tilbud om å få en stat. Men at palestinske forhandlere ikke har godtatt de forslagene Israel har lagt fram, betyr ikke at de har sagt nei til å få en stat, bare at forslagene ikke tilfredsstilte deres krav til en reell stat.
Derimot er det nok slik at den israelske politikken med ekspanderende bosettinger og stadig mer aggressiv militær tilstedeværelse har fått de fleste palestinere til å miste troen på en stat. For den jevne palestiner er det langt mer aktuelt å kjempe for en levelig hverdag og klore seg fast i hjemlandet i håp om bedre tider.
