Kommentar

Er fred det beste?

Donald Trump vil ha slutt på kriger. Hvorfor får det oss til å føle utrygghet?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Du snakker bare om fred. Men fred uten rettferdighet er ingen fred». Jeg kjenner fortsatt blikket til den palestinske fredsaktivisten Salim Munayer da jeg snakket med ham for tjue år siden. Han hadde jobbet med fred og forsoning mellom israelere og palestinere i mange år, og jeg kjente hvordan mitt lettvinte snakk om fred ble avslørt.

Han opplevde at ønsket om fred ble til et krav om at de undertrykte skulle akseptere undertrykkelsen og ikke lenger kjempe mot den. For de mektige og likegyldige erfares kanskje det som fred – fred til å fortsette som før.

München 1938 og 2025

Det er mange som har påpekt den historiske ironien i at det er i München USA har tilbudt Moskva forhandlinger om Ukraina, som Ukraina i beste fall skal få si sin mening om. Det var i München den britiske statsministeren Neville Chamberlain proklamerte at han hadde oppnådd «fred for vår tid», etter at han hadde gitt Hitler en bit av Tsjekkoslovakia.

Vi kan ikke nøye oss med at fred er at den mektige får det som han vil.

Donald Trump vil ha slutt på krig og blodsutgytelse. Det er prisverdig. Men frykten har lenge vært at han vil skape fred på den enkle måten, nemlig ved å gi Putin så mye at han sier seg tilfreds og avslutter krigshandlingene i denne omgang. Volodomir Zelensky advarer, av bitter erfaring, mot å stole på Putins løfter. Slik Chamberlain erfarte med Hitlers løfter.

Galmannsteorien

Donald Trump har tidligere erklært seg om tilhenger av det som kalles «galmannsteorien» i utenrikspolitikken. Uttrykket skal stamme fra Richard Nixon (selv om han fraskrev seg ansvaret for den). Den går ut på å gjøre motparten usikker ved å fremme standpunkter som blir oppfattet som galskap, for slik å få presset fram innrømmelser som man ellers ikke ville fått.

Trump brukte denne metoden både mot USAs fiende Nord-Korea og mot sin allierte Sør-Korea i forrige presidentperiode. I Nord-Korea oppnådde han å få Kim Il Sung i tale, men det kom ikke noe ut av det. Sør-Korea ga noen mindre handelsinnrømmelser. Metoden virket altså bedre mot en alliert enn mot en fiende. Det er et verd å merke seg når Trump har antydet bruk av militærmakt mot allierte som Danmark og Panama.

Arabisk alternativ

Når Trump vil gi Israel fred ved å fjerne alle palestinere fra Gaza, lyder det unektelig som makthaverens falske fred som Munayaer snakket om. Men noen mener Trump her bruker galmannsmetoden: Ved å kjøre fram noe helt vilt og uakseptabelt, kan han oppnå aksept for slikt som ellers ville være uoppnåelig. Som for eksempel at Saudi-Arabia går vekk fra kravet om en palestinsk stat som betingelse for normalisering med Israel.

De arabiske landene har i samlet front avvist Trumps fordrivelsesplaner. Men hvis de vil fremme en rettferdig fred, må de komme opp med noe mer enn protest. De trenger å samle seg om et konstruktivt alternativ der de forplikter seg til innsats både økonomisk og på andre måter. De arabiske regimene har snakket solidaritet med palestinerne i alle år, men i praksis har de latt dem i stikken. Kan Trump skremme dem til å følge ordene opp med handling?

Europas alternativ

Noe av det samme gjelder Europa. Vi kan protestere mot at Trump forhandler over hodene våre, og vi kan avvise de planene han legger fram. Men vi kan ikke forandre Trump. Det vi kan gjøre, er derimot å komme opp med et alternativ. Det kan ikke bygge på at Putin er til å stole på, men på at Ukraina har en sikkerhet for at han ikke våger å gå til krig igjen. Kan vi tilby Ukraina det? Det vil kreve både innsats og enighet langt ut over det Europa til nå har maktet. Men kan frykten for Trump tvinge fram noe slikt?

Ny normalitet

Det farlige med «galmannsmetoden», er at den skaper en ny normalitet. Trump har gjort fordrivelse av palestinerne til noe plausibelt. Det kan få følger for hva som skjer på Vestbredden. De siste ukene er 40.000 palestinere tvunget til å forlate hjemmene sine der, og det ser ut til bare å være begynnelsen på en storstilt aksjon som vil ramme langt flere. I Europa har Trumps metode skapt en usikkerhet om USA er en alliert eller en motstander. Det har allerede påført forholdet en varig skade.

Selv om det er vanskelig å vite hva Trump egentlig vil, så kommer vi trolig langt med å ta utgangspunkt i det som virker som langsiktig og varig hos ham. Trump vil at USA selv ikke skal være involvert i krig. Han vil gjerne ha æren for å skape fred. Men det oppnås ved å skremme med overveldende styrke, ikke med allianser og organisasjoner. Trump mener både Europa og Midtøsten bør ordne opp i sine egne saker, ikke vente hjelp fra USA. Så kanskje vi skal vise at vi kan det?

Vi trenger shalom

«Shalom» er hilsenen du blir møtt med i Israel. I arabiske land er hilsenen den samme: «Salaam aleikum». Roten til det hebraiske shalom innebærer langt mer enn fravær av krig og vold. Det er snakk om helhet, gjenopprettelse og harmoni og om å ville hverandre vel.

Før jul skrev jeg om englesangens ord om fred på jord. Vi ikke kan gi opp håpet om fred, skrev jeg. Det står jeg ved. Men da kan vi ikke nøye oss med at fred er at den mektige får det som han vil. Det kan gi fred på kort sikt, men på lang sikt er det oppskriften på mye mer ufred.


Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kommentar