En tenåring som går til konfirmasjonsopplæring i sin lokale menighet, har fått nok. Han er fortvilet, kanskje rasende. Gutten er en av dem som er interessert, han er medlem av det kristelige skolelaget, og leser ekstrastoff, både troslære og etikk. Men det er noe som ikke stemmer. Han klarer ikke å finne ordene for det, ikke skrive et leserinnlegg eller ta noe oppgjør. I stedet tar han med seg en av bøkene ut og setter fyr på den. Hele boka brenner opp, gutten snur ryggen til asken og går.
Årstallet er 1944, gutten er Svein Ellingsen, og boka heter Den kristelige sedelære, forfattet av Ole Hallesby. Ellingsen ble siden den største moderne salmedikteren i Norge, og denne scenen finnes i Eyvind Skeies Ellingsen-biografi fra 2009.
Oppgjørene er ikke endelige gjennombrudd, de er mer som sesonger i landbruket. Om og om igjen skal de skje
Epleskrott
Vårt Lands podkast Epleskrotten slippes for tida, episode for episode, og jeg er med i en av dem. Her går min kollega Kristine Banggren Gripsgård tett på sex-forkynnelsen hun har møtt i lavkirkelige miljøer.
Gripsgård er 65 år yngre enn Ellingsen. Med andre ord: Historien gjentar seg. For over tjue år siden ble jeg selv intervjuet i Vårt Land for første gang. Og temaet var sex før ekteskapet. Oppgjørene er altså ikke endelige gjennombrudd, de er mer som sesonger i landbruket. Om og om igjen skal de skje. Min spådom er at dersom forkynnere fortsetter å bruke ubeskyttede metaforer, kommer også oppgjørene til å fortsette.
Og jeg lurer på hvorfor den fortsetter, forkynnelsen som fokuserer på nei til sex før ekteskapet. Hvorfor er en del kristne så mye mer opptatt av sex enn Jesus var? Hvorfor blir akkurat dette spørsmålet så viktig, mens andre etiske spørsmål får en helt annen behandling?
For meg framstår fokuset på ekteskapet som den eneste rammen for sex som uvesentlig for kristen tro. Jeg mener at standpunktet er unødvendig og merkelig, og jeg tror det kan være skadelig for kristendommens utbredelse. Ikke minst tror jeg det kan skade seksualiteten til ungdom som undertrykker signalene fra sin egen kropp, noe som i verste fall kan ende i vaginisme.
Det er gode grunner til å være restriktiv med sex, men at akkurat bryllupsnatta skulle være magisk, er det vanskelig å gi en allmenn argumentasjon for. Og da står man igjen med Bibelen.
Sex i Bibelen
Går vi så til Bibelen, ser vi at forfatterne i liten grad er opptatt av sex. Joda, de skriver advarende mot hor her og der. Det skjer i samme slengen som de mener folk skal avstå fra tåpelig tale, rå ord, fyll, strid og misunnelse. Men hvilke ungdomsorganisasjoner lager pamfletter og videomateriell om slike fallgruver? Ingen, såvidt meg bekjent. Et bibelsk bakgrunnsspørsmål er blitt gjort til et forgrunnsspørsmål.
Jeg klarer ikke la være å si litt mer om bibelsk etikk, for det er mange etiske temaer i Bibelen. Jesus advarer for eksempel gang på gang mot penger, mot å være rik, han ber folk selge alt de eier, betale tilbake, vi får advarsler om å stå i gjeld til andre, i epistlene nevnes grådighet i samme åndedrag som hor og løgn. Men er det noen som viderefører Jesu lidenskap her? Som ber ungdommene gi alt det de har til fattige? Som fordømmer det at de smykker seg med dyre klær, noe det eksplisitt advares mot? For dette er faktisk et forgrunnstema i NT, men det snakkes nesten ikke om nå.
En annen ting Bibelen er ganske så klar på, er at kvinner skal tie. For å si det med Paulus: «Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille.» Ikke en gang NLMs tjenestedelingsprinsipp er i nærheten av den paulinske strenghet her. Ikke en gang de mest amerikanske menigheter i Norge våger å be kvinner holde generelt munn og ikke motsi mennene. Men det er det som står i Bibelen. Det gis dog lite vekt i dag, det motarbeides faktisk aktivt, mens det lille som sies om sex anses som normativt og løftes opp til et sentralt spørsmål.
Det er gode grunner til å være restriktiv med sex, men at akkurat bryllupsnatta skulle være magisk, er det vanskelig å gi en allmenn argumentasjon for
Festningen har falt!
At vi ikke bryr oss om svært mye av den bibelske etikken, er dog ikke et argument mot å bry seg om deler av den. Og det er klart, den etikken som undervises i norske menigheter i dag rommer mer enn bare seksualetikk.
Men jeg mener like fullt at det seksuelle skiller seg kraftig ut. For det er bare dette som blir gjort til et spørsmål om den enkeltes renhets-CV. I motsetning til annen umoral, finnes det nemlig her et før og etter. Det er som om det skjer noe dramatisk idet man har sex for første gang. Etter det har liksom festningen falt og slaget er tapt, utforbakken ligger åpen, det er bare å rulle utfor. Det finnes nåde, men en eventuell rehabilitering er en alvorlig sak.
Og slik er det jo ikke med andre synder. Ta løgn, for eksempel. Ingen foreldre ber barna innstendig om å ikke begynne å lyve. Å ikke lyve er noe vi alle øver på gjennom hele livet, og stort sett udramatisk feiler litt i. Joda, vi vet vi burde ha snakket mer sant, men vi klarer også å vurdere løgner på en skala. Vi får ikke panikk, vi takler konsekvensene. Det er ingen som ser megetsigende på hverandre og hvisker at hun der Åste, jo, hun har begynt å lyve.
Det er ikke sikkert det regnes som et relevant argument at du forteller at du ikke har skadet noen ved å ha sex utenfor ekteskapet
Renhet
Jeg tror ikke vi kommer unna at dette ikke bare handler om etikk. Nei, det handler om et annet ord som er hyppig brukt i Bibelen, nemlig renhet. Det handler om å være ren, urørt, intakt (virgo intacta!). Fokuset er ikke å ikke skade oss selv, hverandre og potensielle barn, men å være ren. Renhet ligger bortenfor etikken. Det er kultisk, religiøst og kroppslig.
Sex får med andre ord en teologisk betydning, og dermed er ikke vår etiske dømmekraft så nyttig lenger. Det er ikke sikkert det regnes som et relevant argument at du forteller at du ikke har skadet noen ved å ha sex. For dette er ting du ikke har helt tilgang til, det ligger skjult. Men Gud vet hva som er best for oss.
Den eneste løsningen er dermed å være føre var, si nei til alt. Men problemet med å alltid si nei, for sikkerhets skyld, er at det kan skade det ja som forhåpentlig en dag skal komme. Det er dette så mange unge har prøvd å si de siste 80 år og sikker mer: Avhold, og spesielt alt snakket om avhold, kan også gjøre skade.
Den tause majoritet
Podkasten Epleskrotten innledes med noen ord om tre ulike grupper: De som venter, de som ikke ventet og angret, de som har ventet og ikke ville valgt det igjen. Og så er det er én gruppe til. Det er de som har hatt sex og ikke angret på det. Ifølge forskningen er det bare 10-15 prosent av aktive unge kristne som faktisk avstår før de er gift. At tallet er så lavt, tilsier at diskusjonen om grenser er overmoden.
Den store, tause majoriteten lager ikke videoer. De skriver ikke leserinnlegg. De setter ikke i gang kampanjer i organisasjonene de jobber i. Få ønsker å bli gallionsfigur for en sak som sex før ekteskapet. Det er ikke bare litt flaut, det er for de fleste av oss også en ikke-sak, noe vi er ferdig med og som føles selvsagt.
Som forskeren Renée DiResta sa i Morgenbladet nylig, finnes det «digitale fellesskap som argumenterer for at jorden er flat, men ingen som forsvarer at jorden er rund. Det faktiske flertallet er passivt». Å si nei til sex før ekteskapet er kanskje mainstream i deler av lavkirkeligheten, men slett ikke i norsk kristenhet generelt. Det er likevel lett å få det inntrykket, siden mindretallet er så aktivt og siden meningene deres avviker så kraftig fra holdningene i storsamfunnet.
Hva hører så flertallet, de 33.000 konfirmantene i Den norske kirke i løpet av året de går i lære? De aller fleste av dem hører om at Gud har skapt dem og at selvaksept er en god respons på det. De lærer at det er viktig å sette egne grenser, om overgrep, uønsket graviditet, makt, legning, sunne og usunne relasjoner, pornoindustrien, sjelelige sår, om familieliv og glede. De lærer om at ingen har med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dets liv i sin hånd.
Jeg er ganske sikker på at de færreste hører at det er forventet at de skal vente femten år til med sex. Noe har vi kanskje lært siden 1944.
