For snart et år siden vedtok Kirkemøte en ny plan for kirkelig undervisning og læring (tidligere trosopplæring). I menighetene jobber vi nå med de overordnede føringene mens vi venter på at rammeplaner for de ulike aldersgruppene skal vedtas.
Dette er et viktig arbeid for Den norske kirke framover, fordi det handler om hva og hvordan vi lærer. Men det handler også om hvem som skal lære. Livslang læring ble satt i fokus. Dette skiller planen fra tidligere planer. Både de som er døpte og alle som er interessert i målgruppa.
Demokratisk forankring
Veien fram til ny plan har vært lang og omstendelig, men slik er det ofte i Den norske kirke (DNK). Man kan like eller ikke like det, men slike planer blir grundig behandla i DNK. Kirkerådet selv har behandlet saken i flere runder og det har vært åpne høringer, der alle som ville kunne gi sine meninger. Biskopene som har lære- og tilsynsansvar, har også behandlet planen. Sånn må det være i en demokratisk folkekirke.
Men det som skjer nå, bør gir grunn til bekymring på alle nivåer. For resultatet av dette arbeidet ble plutselig skjøvet til side.
I sitt oktobermøte fikk Kirkerådet presentert forslag til rammeplanene for aldersgruppene 6–12 år, 13–19 år og konfirmasjonstiden. Kirkerådet var ikke var fornøyd med rammeplanene de fikk presentert, noe de er i sin fulle rett til å mene. Det skjer stadig vekk at saker sendes tilbake til sekretariatet fra kirkepolitikerne. Men i stedet for å vedta en retning til den videre utarbeidelsen, vedtok Kirkerådet å gi kirkerådets leder fullmakt til sammen med direktøren å sondere videre arbeidsformer for arbeidet med rammeplaner. Men det som har skjedd i forlengelsen av møtet, er derimot noe helt annet. I sakspapirene, som er offentlige, kan vi lese at Kirkerådsleder Harald Hegstad selv har opprettet en referansegruppe som har hatt to møter. Som et resultat av disse møtene foreslår gruppen en rekke endringer som er i direkte motsetning til det Kirkerådet og ikke minst Kirkemøtet har vedtatt. Det er oppsiktsvekkende.
Kirkerådet bør avvise det som fremstår som en undergraving av demokratiet
Kirkemøtet undergraves
Det er flere av gruppens forslag som undergraver Kirkemøtets vedtak. De foreslår blant annet å endre hvilke aldersgrupper rammeplanene skal være for, og vil kutte egne rammeplaner for både unge voksne og voksne uten å begrunne det utover at «Gruppen mener det er overflødig med en egen plan for unge voksne.» Forslaget om en egen plan for unge voksne kom inn etter forslag fra et ungt voksent medlem i Kirkerådet. Kirkemøtet var enig i at det bør jobbes strategisk med særlig denne gruppen. Å foreslå disse endringene kan virke som en liten ting, men det er faktisk et varsko for hvordan demokratiske beslutninger respekteres. For hvordan aldersgruppene ble delt inn har vært godt forankret i høringsrunder, faglig arbeid med planene og ulike vedtak.
Stikk i strid med det som er vedtatt av Kirkemøte, fastslår også gruppen at kirke-skole-samarbeidet ikke skal inngå i planer for kirkelig undervisning og læring. Det vil være et tap for lokalkirken, som er helt avhengig av å forvalte ressursene sine på en god måte for å nå barn, unge og voksne. Der det er vanskelig å få til aktiviteter for enkelte aldersgrupper, vil det være god bruk av ressurser å investere i kirke-skole-samarbeid. Det er nesten komisk at sekretariatet i sine kommentarer til kirkerådslederens selvskrevne sakspapir, må minne Kirkerådet på at de er forpliktet på Kirkemøtets vedtak og bestillinger. Det burde ikke være nødvendig.
Mandat og makt
Et viktig spørsmål er derfor hvilket mandat Kirkerådslederens gruppe har til å gå imot Kirkemøtets vedtak? Harald Hegstad satt selv i «Trosopplæringsutvalget» som ble opprettet av det forrige kirkerådet. De jobbet i 1,5 år med å evaluere trosopplæringsreformen og komme med forslag for veien videre i. Deres rapport satte retning for ny plan og deres anbefalinger ble sendt på høring. Forrige Kirkerådsleder Raaum har nå fått en plass i Hegstads gruppe. Både Hegstad og Raaum hadde stor makt og innflytelse i prosessen inn mot planen som ble vedtatt. De kan godt være uenig i det endelige resultatet, men mange års arbeid før vedtaket i Kirkemøtet bør respekteres av både nåværende og tidligere leder.
Konsekvensene av nedskjæringen?
Når man leser saken, kan det virke som om sekretariatet er satt fullstendig på sidelinjen i saksforberedelsene. Det er også interessant å merke seg at den pågående nedbemanningen i sekretariatet brukes som et argument for å anskaffe ekstern sekretærbistand i arbeidet med rammeplanene.
Man kan ikke først radere fagkompetansen i sitt eget sekretariat og så i neste runde bruke kapasitetsproblemer som begrunnelse for å sette ut dette arbeidet eksternt. Dessuten er det allerede gjort et grundig og stort arbeid på rammeplaner ved bruk av referansegrupper med representanter fra fagpersoner som jobber med undervisning i menighet, fagmiljøer og bispedømmekontorene. Gjennom dette har det blitt opparbeidet viktig kompetanse som Kirkerådet bør benytte seg av videre. Jeg har tidligere advart mot konsekvensene av den kraftige nedskjæringen i kirkefag på nasjonalt nivå i DNK. Dette gir ikke mindre grunn til bekymring.
Det valgte Kirkerådet bør derfor avvise det som fremstår som en undergraving av demokratiet, og be kirkerådslederen og direktøren i fortsettelsen forholder seg til det som er vedtatt av både Kirkerådet og Kirkemøte.
For ordens skyld opplyser vi om at Stine Kiil Saga var leder for seksjon for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådets sekretariat 2020-mars 2023, og ledet arbeidet med første utkast av Plan for kirkelig undervisning og læring. Hun sluttet for to år siden.
