Kommentar

Trump og hans Gud

Trump tvinger fram en teologisk samtale. Vi plikter å anse ham som en av oss – og dermed å forkjetre ham.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Har Trumps vifting med bibler og photoshoots med reaksjonære pastorer noe med kristendom å gjøre? Svaret synes intuitivt for de fleste europeere som bekjenner seg til kristendommen: nei.

Nei, det Trump og hoffet hans driver med, er ikke kristendom. Det er heller å bruke kristne symboler, forestillinger, objekter og institusjoner til å fremme noe helt annet, noe som er frikoblet den kristne tradisjonen og faktisk ofte står i motsetning til den.

Dette synspunktet forsterkes av det faktum at Trump selv åpenbart ikke er noen from kristen. Ingenting i hans kunnskap eller atferd tilsier at hans kristendom er annet enn en opportun ikledning, som gjerne kan kastes idet noe annet framstår mer nyttig.

Ondskap er i det hele tatt ikke mulig å eksternalisere i kristendommen

Hveten i ugresset

Det er lett for oss å si dette. Det er lett for oss å ta avstand, markere distanse, ekstremisterklære den farlige tosken der borte. Han har ikke noe med oss å gjøre. Han bruker tvert imot det som er dyrebart for oss til et helt skrekkelig prosjekt som setter en uant mengde mennesker i livsfare.

Men så er det lignelsen om ugresset i hveten, da. Matteus 13. Denne lignelsen var prekentekst på såmannssøndagen, altså litt over en uke siden, og aktuell på mer enn én måte. Den forteller om hvordan en fiende sår ugress i en manns hveteåker. Slavene hans vil luke det ut, men det går ikke, sier jordeieren, for da rykkes samtidig hveten opp.

Med andre ord: Det er ikke oss gitt å skille mellom de gode og de onde. Vi er nemlig sammenvevd, vi deler ikke bare åker, men har viklet oss sammen og strukket røttene våre dypt innunder hverandre. Ondskap er i det hele tatt ikke mulig å eksternalisere i kristendommen. Det er derfor syndsbekjennelsen er et fast ledd tidlig i liturgien: Vi har alle del i det som bryter ned, det som er ondt.

Det er ikke vanskelig å få øye på andres fliser, men det får ikke egne bjelker til å forsvinne.

Vi kan godt si at mens Trump misbruker kristendommen, så bruker vi den, men hva er egentlig forskjellen?

En av oss

Med andre ord: Dersom Trump sier han er en av oss, så har han gjort seg til en av oss. Det er en uvesentlig og uinteressant øvelse å utdefinere folk ved å påpeke at de ikke er egentlige kristne – det er også en mye brukt hersketeknikk. Poenget er at Trump offentlig markerer sin tilslutning til kristendommen. Da må vi ta ansvar for ham. Vi kan ikke luke ham ut uten selv å ta skade.

Men enda verre: Det han gjør, å bruke kristendom til egne formål, er noe vi selv også gjør. Våre formål kan handle om åndelig velvære, utløp for idealisme, mulighet for å utfolde seg, behov for fellesskap, ja, det å ha en jobb eller en posisjon. Vi kan godt si at mens Trump misbruker kristendommen, så bruker vi den, men hva er egentlig forskjellen? Kritikken av Trump må også føre til at vi ser oss selv i speilet, til at vi bedriver selvkritikk.

Forkjetring er viktig nå

Hvis vi legger til grunn at kristendommen er en diskurs, betyr det at hva den til enhver tid er og skal være, er omstridt. Det er ikke sånn at vi har tilgang på en universell kristendomsstandard som vi kan bruke til å måle alle former for kristendom opp mot. Mange vil riktignok hevde å besitte en slik. De vil bruke sitt kirkesamfunns dogmer eller sine åndelige autoriteter til å kritisere andre retninger. Men så lenge ikke alle er enige, er og blir dette en samtale og ikke en avdekking av objektive funn.

Hva gjør vi så? Skal vi bare la Trump ha sin kristendom, mens vi kan lukke øynene og kose oss med vår korrekte form? Selvsagt ikke. Dette er en situasjon der det er maktpåliggende at vi forkjetrer vår bror i Kristus. Nettopp som knyttet sammen, som vekster i samme åker, er det vår plikt å ta avstand.

Det må vi gjøre ved å bruke argumenter. Situasjonen Trump skaper, tvinger rett og slett fram en teologisk samtale. Vi må bruke det beste vi har, både for å begrense oppslutningen om Trump, effektene av handlingene hans og for å beskytte kristendommen mot å anta lignende former flere steder.

Teologi mot Trump

De som har arbeidet godt og lenge med teologi, er godt rustet til å delegitimere Trumps metoder og strøm av kristenkledde absurditeter. Det hender at kristenfolk fnyser av teologi. De vil «bare lese Bibelen» eller «bare feste blikket på Jesus», så har de svarene de trenger.

Men i Bibelen kan du altså finne materiale til å understøtte en utrolig skummel antidemokrat som destabiliserer hele vår verdensorden. Det er fullt mulig å sitere skriften til støtte for Trump, slik som når han fortolkes som en moderne kong Kyros fra Esras bok. Dermed er det tydeligere enn noen sinne at det å kaste om seg med bibelvers ikke er god kristendom.

Hva vil vi så kritisere Trump for? Han gir oss mange eksempler på dårlig teologi. Ett av dem er at han ikke forholder seg til det som er sentralt i kristen tro. Han velger ut noen ting som han knytter til kristendom, men uten å bry seg om hva som er kjernen. For eksempel har han sagt at han ikke ber om Guds tilgivelse, han søker hevn åpent, lyver, skaper frykt, snakker nedsettende om migranter, kvinner og andre utsatte grupper. Trump kaller med forakt medlidenhet for svakhet, når ikke bare medlidenhet, men også svakhet er kristelige hedersord. Lista kunne vært lenger. Og samtidig mener han at alt dette gir «mer Gud» til USA.

Trump uttaler seg uvillig om tro og teologiske spørsmål. Men som flere politikere før ham, låner han navnet sitt bort til ytterliggående grupperinger som setter likhetstegn mellom kristendom og politiske anliggender som liberale våpenlover, militær opprustning, patriotisme og innskrenking av kvinners og skeives rettigheter. («God, Guns & Trump», som det heter.)

Mer bibel

Hva er medisinen mot en slik bruk av kristendom? Det er ikke mindre kristendom, men mer. Ja, jeg vil oppfordre Trump og hans venner om å lese mer i Bibelen. Men de må lese sammenhengende, løpende, og de må lese like mye i Det nye testamente som i Det gamle.

Bibelen er ikke en samling sitater å plukke fra. Bibelen består stort sett av skrifter som har et løpende narrativ eller argument, der viktige og sentrale ting pakkes ut og ikke kan trumfes av andre enkeltvers. Leser vi bibelske skrifter sammenhengende, får vi tak i både kompleksitet og relevans. Vi skjønner rett og slett mer av hva kristendom er og kan være.

Trump har gitt ut sin egen bibelutgave. Nå er tida inne for at han tar den i bruk – hele Bibelen.

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er ordinert prest i Den norske kirke, forfatter og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017 og skriver om teologi, kirke, eksistens og kultur.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kommentar