Forrige uke var lederne for de europeiske pinsebevegelsene samlet i Chisnau, Moldova. Tema var «Morgendagens kirke: utfordringer, bekymringer og håp.» Det er store ulikheter mellom øst og vest, nord og sør i vårt Europa-fellesskap. Det er en krysskulturell øvelse å finne felles forståelse, og ikke minst forkynne slik at det er relevant for alle. Men fordi pinsebevegelser i sin kjerne er menighetsbevegelser, så finner vi ut av det. Vi har en grunnleggende overbevisning om at kraften i forsoningen og fylden av Den Hellige Ånd former lokale menigheter nedenfra. Disse menighetene er alternative fellesskap i de ulike landene, som gir et bilde av en annen mulig fremtid.
Det er beundringsverdig hvordan den Ungarske pinsebevegelsen satser stort på arbeid blant rom-folket. Dette er en stigmatisert og fattig gruppe, med store befolkningskonsentrasjoner i Øst-Europa. Menighetene går foran i både Ungarn og Slovakia. Jeg tror en av hovedgrunnene til den tyske pinsebevegelsens sterke vekst er at de sier «Vi bygger ikke menigheter for tyskere, men for alle dem som bor i Tyskland.» Migranter danner nye menigheter i Tyskland, og finner plassen sin i storsamfunnet. Den ukrainske pinsebevegelsen har fått politisk anerkjennelse de siste tre årene for at de vedvarende er de siste fungerende sivile institusjonene i områder rammet av krig. Derfor har de nå også en sentral rolle, sammen med andre ukrainske kirker, i planene for å gjenoppbygge landet. Målet om å trene minst tre traumeterapeuter i hver pinsemenighet forløste stor giverglede i Nordens pinsemenigheter for et par uker siden, under markeringen av treårsdagen for den russiske invasjonen.
Livgivende fellesskap
Bibelens lære om å være profetisk, handler om å gi et alternativt fremtidsbilde. Det skjer gjennom levde liv, i livgivende fellesskap. Menighetsbevegelser profeterer på den måten ved at Guds rike manifesterer seg mellom mennesker.
Undertrykkende regimer er alltid opptatt av å stilne røsten til dem som kommer med alternative fremtidsbilder. Derfor fengsles kunstnere, skribenter og musikere under totalitære regimer. Kristne ledere rammes også av slike tiltak om de anvender den profetiske stemmen og tegner bildet av en alternativ fremtid hvor Guds vilje regjerer. Alternative fremtidsbilder truer dem som er privilegerte og har makt. Det var det Martin Luther King Jr. gjorde da han ledet borgerrettighetsbevegelsen i kamp for den svarte minoriteten i USA. Det var også det Hans Nielsen Hauge gjorde da han ledet lekmannsbevegelsen i kamp for vanlige folk sine livsvilkår og trosfrihet. Historiene om profetisk tjeneste er mange i kirkehistorien, og er bygget på det profetiske mandatet som Bibelen tydelig formidler.
Det profetiske mandatet i Bibelen er alltid knyttet til å formidle et alternativ til situasjonen akkurat nå, være seg undertrykkende regimer eller villedende ideologier som fører til frafall. Å profetere er å rope til Gud om at han skal handle i verden, og tro at nettopp fordi Gud hører bønn så kan vi vite at en alternativ fremtid er mulig.
Det var de undertrykte, fattige og utarmede som fikk en annerledes fremtid da Gud brukte Moses til å føre dem ut av slaveriet.
Tale sant – i en urolig verden
Et annet kjennetegn med pinsebevegelsene, er en fremtredende forkynnelse om at Gud rammer inn historien fra begynnelse til slutt. Tiden har en ende, og Jesus skal komme igjen. I tider med uro i verden, og flere tegn i tiden, så blusser det opp en forventning om at det skal skje snart. For mange er temperaturen veldig høy akkurat nå, men det er viktig å ikke få overtenning. Vi skal snakke tydelig om det vi vet, og mindre bombastisk om det vi ikke vet.
Det vi vet er at å være en kristen er å leve med vissheten om at alt på jorden har en ende. Derfor forkynner vi det alternative fremtidsbildet av at livet er evig, og ber mennesker ta imot Jesus som sin Herre. Derfor forkynner vi at Gud rammer inn historien ved at også tiden har sin ende, og at Jesus kommer snart. Endetidsforkynnelse handler om å minne om at alt har en ende.
Vår samtid setter ikke pris på at alt har en ende. Vi gjemmer bort døden, dyrker det ungdommelige og nyter stabiliteten i en fredelig verden. Jeg var 14 år da Berlinmuren falt, og har vært med på en eneste lang positiv opptur siden. Men nå er det krig i vår del av verden igjen. Brått må vi forholde oss til at mennesker er dødelige, og at til og med freden i Europa kan ha en ende.
Hvordan skal vi som kristne være profetiske akkurat nå? Vi skal være et alternativt fellesskap som gir et alternativt fremtidsbilde i en urolig verden. Det var de undertrykte, fattige og utarmede som fikk en annerledes fremtid da Gud brukte Moses til å føre dem ut av slaveriet. De delte med hverandre, tok seg av de syke, og levde i tillit til Gud. Det var et slikt fellesskap Jesus proklamerte for alle, og modellerte sammen med sine disipler. Det var et slikt fellesskap den tidlige kristne kirke levde i.
Den profetiske dimensjonen
Grunnleggeren av den globale pinsevekkelsen, William J. Seymour, brukte profeti på den måten som bibelhistorien og kirkehistorien fremhever. Det betydde at fattige, marginaliserte, mennesker av ulike etniske opprinnelse, kvinner og tidligere slaver fikk sin frihet. Det var et alternativt fellesskap, i sterk kontrast til de sosiale forholdene ellers i samfunnet. Dette skjer fortsatt i dag. Der hvor mennesker roper til Gud i bønn i sin nød, der svarer Han og gir dem en alternativ fremtid. De som forsker på dette er enige: Pinsevekkelsen er en frihetsbevegelse som endrer mennesker sine liv her og nå.
I Moldova forrige uke minnet vi hverandre på hvor viktig det er å gjenoppdage den profetiske dimensjonen som pinsevekkelsen er tuftet på. Akkurat nå kan vi alle være profetiske. Det er nemlig fra innsiden av det kristne fellesskapet og vår erfaring at alternativet stiger frem. La oss nå ta imot flyktninger, gi bort av våre ressurser, be, trøste og veilede. La forkynnelse og vitnesbyrd være fylt av tro på Gud som historiens og livets Herre. Det er bare Han som kjenner tidspunktet for det som ligger foran, men det vi vet er at alt skal ha en ende. Og det er ikke farlig, det er bare blitt så uendelig fortiet i vår samtid. Derfor er dette en gylden mulighet til å snakke om Gud på den måten, og bygge tro i mennesker som ikke har en tro – det er nemlig slik det har blitt gjort før, i bibelhistorien og i kirkehistorien.
