Arbeiderpartiet har god grunn til å være fornøyd med dagens ferske måling fra Vårt Land, NRK og Dagbladet. Den viser at partiet nå er i ferd med å komme i gammel toppform med sterke 30,1 prosent. Samtidig er det borgerlig flertall. Blant flere viktige velgerforflytninger er det verdt å legge merke til særlig en trend: Det er at en del av de som stemte Sp ved valget har gått tilbake til Frp. Disse velgerne bidrar til å sikre et borgerlig flertall i denne målingen.
Målinger viser dessuten at Høyre, tar tilbake en del av Frp-velgerne siden februar. Mens Høyre går fram 1,9 prosentpoeng fra 16,2 til 18,1 prosent, går Frp tilbake 2,3 prosentpoeng til 25,3 til 23 prosent. Sp går også tilbake et prosentpoeng til lave 5 prosent. Venstre har derimot litt oppdrift og karrer seg over sperregrensen. De går opp 1,3 prosent prosentpoeng til 4,4 prosent. SV går et helt prosentpoeng tilbake til 6,4 prosent. Ellers er det kun små endinger. KrF går opp 0,5 prosentpoeng, men er fortsatt langt under sperregrensen på 2,6 prosent.
71 200 av Sps velgere har gått til Frp. Ap må erkjenne at når Sp nå synker, svikter også det rødgrønne samarbeidet. Da er det borgerlige flertall
Støres analyse har blitt virkelighet
Det er en sammensatt grunn til at Ap har greid å løfte seg så sterkt på kort tid. Partiet har mer enn fordoblet seg på under tre måneder. På Vårt Lands måling 20. desember fikk Ap lave 14,6 prosent. På den ferske målingen har partiet 30,1 prosent. Dette er en spektakulær vekst på så kort tid, og skjer svært sjelden.
For det første viste statsminister Jonas Gahr Støre styrke da han holdt fast ved at Norge måtte innføre tre EU-direktiver i januar. Det endte med at Sp trakk seg ut av regjeringen. Støre kommuniserte svært tydelig at hans direktiv-grep handlet om å gi EU klare signaler på samarbeid i en urolig verden der Trump lovet å innføre høye tollsatser mot mange land, inkludert EU. Støre var villig til å ofre regjeringssamarbeid for det han mente var nødvendig for landet.
For det andre fremstår det som om Støres analyse har blitt virkelighet. Hans bekymring for en uforutsigbar Trump og en gryende handelskrig har utspiller seg nå. Utenrikspolitikk som alltid har vært Støres sterkeste side, er nå blant de viktigste spørsmålene for svært mange nordmenn. Mange frykter at handelskrigen skal slå rett inn i vår privatøkonomi. Men mange frykter også at Russlands aggressive krigføring i Ukraina kan få større konsekvenser for oss.
Kombinasjonen av Støres utenrikserfaring og Jens Stoltenbergs meritter fra Nato gjør dem til et sterkt team i mange nordmenns øyne.
Sps strategiske valg
Det er verdt å merke seg Sps dårlige måling denne måneden. Internt i Sp var det mange som trodde at en regjerings-exit ville gi partiet et løft. Hadde tidene vært roligere kunne denne analysen slått til. Sp pekte tydelig på selvråderett og selvstendighet. De mener at Norge skal forvalte egne ressurser for eget beste. Da Senterpartiet var på vei opp på målingene skrev jeg selv om Spa venstre-nasjonalisme, som har stått sterkt i Norge gjennom flere perioder, ikke minst gjennom perioden med nasjonsbygging.
Den ferske målingen gjør at det blir svært vanskelig å spå valget i september
Denne holdningen har fortsatt fotfeste. Samtidig mister Sp velgere til Ap. Det kan indikerer at en del av velgerne på sentrum-venstresiden har blitt mer opptatt av internasjonal samarbeid med vekt på vår egen sikkerhet, både økonomisk og militært. Mange er usikre på om Norge kan lene seg på USA for å få sikkerhetsgarantier mot et aggressivt Russland. Tvert imot kan det se ut til at et tettere samarbeid med EU og andre likesinnede land som Canada og Storbritannia er blitt viktigere. For mange kan det overskygge ønsket om sikkerhet og samarbeid ønske om selvstendighet og råderett.
Ap avhengig av Sp
Så mange som 75 000 har gått fra Sp til Ap. Riktignok har rundt 71 200 gått til Frp. Mye tyder på at disse velgerne bidrar sterkt til at målingen gir de borgerlig flertall. Ap må erkjenne at når Sp nå synker, svikter også det rødgrønne samarbeidet. Da er det borgerlige flertall.
Kanskje kan et Ap i siget hente noen av de såkalte lillavelgene over streket selv. Men tross for Aps voldsomme vekst er det overraskende få som kommer fra borgerlig side. Bland de fire partiene som Ap henter flest fra, kommer den største gruppa fra Sp, på rundt 75.000 velgere, fra Rødt med rundt 22.000, fra SV med rundt 21.00. Det eneste borgerlig partiet som har en viss overgang til Ap er KrF, som mister rundt 18 000 velgere.
Ap tar over halve velgerflukten fra KrF siden valget. Selv om dette jafset er dramatisk for KrF, og bidrar sterkest til å senke partiet under sperregrensen, er tallene små at det har mindre betydelige for rødgrønne blokka.
Den ferske målingen gjør at det blir svært vanskelig å spå valget i september. Mye kan skje før den tid. Men for regjeringspartiet Aps del, tyder mye på at dersom de skal ha et flertall bak seg i Stortinget må de hente velgerne selv. Akkurat nå ser det ut til at de ikke har draget på borgerlige velgere.
Presisering
Da marsmålingen ble publisert 11. mars var Norstats mandatberegning mellom partiene feil. Høyre hadde fått 5 utjevningsmandater som partiet ikke skulle hatt, mens Venstre (3), Rødt (1) og SV (1) hadde fått for få mandater på grunn av dette. Endringen gjør at høyresidens flertall på Stortinget er mindre enn NRK først meldte.
Selv mandatberegningen er ikke direkte omtalt i denne kommentaren. Men for ordens skyld legger vi den likevel inn som en presisering.
Denne presiseringen er lagt inn 12.mars klokken 15.00
