Denne uken gikk SV tilbake fra 7,4 til 6,4 prosent på Vårt Lands måling, mens Ap vippet over 30 prosent. Ved en slik voldsom vekst for Ap, ville det nesten vært «mot normalt» at SV hadde greid å holde stand.
Men det er på ingen måte normale politiske tider. USAs president Donald Trump representerer en ny, ustabil og svært uforutsigbar kraft som rammer den verdensorden vi kjente. Mange kjenner usikkerhet og uro. Jonas Gahr Støre har stått fram med handlekraft og tydelig utenrikspolitisk styring. Dessuten har han Jens Stoltenberg på lag. Mange velgere på venstresiden flokker seg nå rundt Ap, og SVs oppslutning faller.
EØS-avtalen et rødt flagg for SV på 90-tallet, og i tiårene som fulgte
Motstand mot Nato, EU og EØS
Det godt kjent at SV ble stiftet på Nato-motstand og vokste seg større gjennom EF- og EU-motstand.
Da SVs forløper Sosialistisk folkeparti ble etablert i 1961, ønsket partiet en tredje vei. De ønsket at Norge hverken skulle være knyttet til USA eller Sovjetunionen. SVs motstand mot Nato var en viktig del av partiets DNA. Da SV skrotet sitt gamle Nato-standpunkt på landsmøtet i 2023 var det en grunnleggende endring i partiets linje.
Nå kan også deler av partiets Europa-politikk endres.
SVs nei-standpunkt har gjennom årene vært koblet sammen med en radikal fordelingspolitikk, en aktiv likestillings-, miljø- og distriktspolitikk. SV så på EU-konstruksjonen som en åpning for mer markedskapitalisme. Blant mange SV-folk var EUs grunnleggende prinsipper om «de fire friheter» et skjellsord. Disse fire friheter handler om markedets frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer innenfor EU. Med andre ord en form for kapitalisme eller markedsstyring – en kraft SV ønsker å temme.
Da EØS-avtalen ble signert i 1992 ble den oppfattet på samme måte. Grunnen er at EØS-avtalen på mange måter inneholder mye av det som gjorde SV kritisk til EU: Avtalen gir Norge, norsk næringsliv og nordmenn de samme rettigheter og plikter som andre EU- og EØS-land. EØS-avtalen gir Norge tilgang til det indre markedet, og EU tilgang til vårt. Målet var å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer, til de tre ikke-medlemslandene Norge, Island og Liechtenstein.
Derfor var EØS-avtalen et rødt flagg for SV på 90-tallet, og i tiårene som fulgte.
SV på gli om EØS
Spørsmålet er hvorfor så store deler av SV nå er på gli i spørsmålet om EØS. I første omgang gjelder dette for den kommende stortingsperioden.
Først ute var leder for Oslo SV, Sunniva Holmås Eidsvoll. Hun gikk denne uka ut i NRK. Hennes budskap var at SV-landsmøtet må frede EØS-avtalen i fire år, og at SV ikke har noe realistisk alternativ til EØS. Eidsvoll tråkker også rett inn i et av de mest kontroversielle punktene som EØS-avtalen fører med seg, nemlig utenlandskabler: «Av forsyningssikkerhet så er vi nødt til å ha kabler til utlandet», sier hun.
I etterkant av utspillet til leder i Oslo SV, er det blitt stadig mer klart at det finnes flere i partiet som tenker på samme måten. Langt flere enn tidligere. Både på sentralt SV-hold og flere steder i landet er det nå folk som jobber aktivt for en slik «fredning». Mye tyder på at et slikt ønske også finnes blant SVs aller mest sentrale politikere.
Mange i partiet ønsker å framstå mer ansvarlig og styringsdyktig.
Hva er endret for SV?
Noen vil mene at den viktigste grunnen til at flere i SV nå er på gli i EØS-spørsmålet er erkjennelsen av at Norge kan bli rammet av både handelskrig og uro. Norge kan bli skviset mellom USA og EUs tollmurer. Det kan raskt føre til store økonomiske problemer for en liten og åpen økonomi som Norges.
Dette er selvsagt en viktig del av forklaringen. Men det finnes kanskje også andre forklaringer som spiller sammen med denne. Derfor er det langt fra sikkert at et ja til EØS kun blir vedtatt for de neste fire årene.
For det første har EU vært en klimapolitisk pådriver de siste årene. Direktivene som Ap og Jonas Gahr Støre ønsket å implementere i Norge blir av mange forstått som klimadirektiver. Det er samtidig verdt å merke seg at Miljøpartiet de grønne sier ja til EU. MDG er et mye yngre parti som ikke bærer med seg gammel nei-kamp og motstand mot EØS. De ser på EU med nye øyne, og mener blant annet at EU bidrar til bedre klima- og naturpolitikk.
Siden starten av 90-tallet har det dessuten kommet nye generasjoner i SV. Det fremstår som om disse har et mer forsonlig syn på EU. Mange har studert eller bodd i EU-land og kjenner seg langt mer som europeere enn eldre generasjoner.
SVs EØS-motstand kontra Sps
Dessuten er SVs motstand mot EØS og EU av en annen karakter enn den vi finner i Sp. Selvsagt kommer spørsmål om kraftpriser og Acer inn i bildet i begge partier. Likevel har SVs motstand vært mer ideologisk, og mer kritisk til fritt spillerom for markedskreftene.
Sp er et næringsparti og er betydelig mer opptatt av en enkeltnæring, landbruket. Det er stor bekymring i Sp og bondeorganisasjonene for EUs påvirkning av norsk jordbrukspolitikk gjennom EØS-avtalen. Slik blir det beskrevet av Bondelaget i et notat fra Nei til EU: «Selv om landbrukspolitikken og importvernet for landbruksvarer ikke er direkte innlemmet i EØS-avtalen er landbruket påvirket av EØS-avtalen (...) om handel med landbruksvarer, og innlemmingen av EUs regelverk for mattrygghet og veterinære forhold (...) I tillegg blir også landbruket påvirket av annet regelverk i EØS-avtalen som for eksempel tekniske krav, statsstøtte, eiendoms- og distriktsvirkemiddel og arbeidsinnvandring.»
Norsk landbruk er utsatt og tåler dårlig konkurransen fra EU-land. De opplever at EØS-avtalen gjør dem mer utsatt enn en handelsavtale. Derfor står Sps knallhardt på sitt nei til EØS.
SV feirer 50 år
Men for SV er EØS-avtalen et mer tveegget sverd. Selv om mange er svært kritiske til Acer og konsekvensene av EUs kraftpolitikk gjennom EØS-avtalen, ser de også fordeler. Særlig innenfor klima og miljø.
Derfor blir det spennende om det blir flertall for det EØS-kompromisset som blir snekret sammen i SV nå. Et kompromiss som trolig vil kunne bli endret helt fram til et vedtak. Mye tyder på at SV vil bevege seg i dette spørsmålet.
Denne helga er det landsmøte. Uansett hvilken vei det tipper vil det være historisk sus over et SV-vedtak som sier ja til EØS på selveste feiring av motstrøms-partiets 50-årsjubileum.
