I disse dager sitter USA ved to forhandlingsbord i Midtøsten. I Doha sitter representanter for amerikanske myndigheter ansikt til ansikt med lederne i Hamas. I Jeddah møter Ukraina et USA som vil presse dem til konsesjoner som kan få Putin til forhandlingsbordet.
En av hensiktene med Hamas angrep på Israel 7. oktober i fjor var å få palestinerne tilbake ved forhandlingsbordet i Midtøsten. Nå har Donald Trump gitt dem denne plassen. Benjamin Netanyahu har hele tiden insistert på at Hamas ikke må premieres for det de gjorde. Dermed har Trump rett og slett overkjørt ham.
Det felles vestlige standpunkt har vært at hvis det skal snakkes med Putin, så må utgangspunktet være Ukrainas integritet må respekteres. Nå har Donald Trump sluttet å kalle Russlands angrep på Ukraina for aggresjon og sluttet med å snakke om Ukrainas integritet. Det har han gjort for å få Putin i tale. Derfor overkjører Trump Zelenskyj.
Trumps store plan
Mange her i Europa er indignerte over hvordan Trump behandler Zelenskyj. Man er mer forstående til at han setter Netanyahu på sidelinja. Det sier noe om hvor våre sympatier ligger. Men sakene er ikke sammenlignbare. De har bare en ting felles: De viser at Trump ikke har bruk for folk som ikke slutter opp om hans planer.
Det er all grunn til å være bekymret over at vold, overgrep og terror blir belønnet. Men hva kan vi egentlig gjøre med det, bortsett fra å markere at vi ikke liker det?
Trump har nemlig en stor plan. Han vil konsentrere seg om konflikten med Kina og redusere USAs enorme statsgjeld. Da må de slutte med å være innblandet i kostbare kriger andre steder, som Europa og Midtøsten. Altså må krigen i Ukraina ta slutt, krigen på Gaza må avsluttes, Israel må få orden på forholdet til sine arabiske naboer og Iran må overtales til å droppe sine planer om atomvåpen. Dessuten må Russland løsrives fra Kina.
Egentlig bør Putin være fornøyd med det Trump greier å få til på deres vegne
Press på den svake
I Jeddah har Ukraina og USA blitt enige om å be Russland om en 30 dagers våpenhvile. Våpenhvilen skal så føre til forhandlinger for en mer langsiktig løsning. Så langt vi kjenner USAs posisjon, presses Ukraina til en våpenhvile som innebærer at Russland beholder Krim og det de ellers har erobret og Ukraina får ikke andre garantier enn at de må stole på at Putin holder sitt ord til Trump. Et visst amerikansk økonomisk nærvær og et mulig EU-medlemsskap kan de også få. Dessuten vil USA at det skal holdes presidentvalg i Ukraina.
USA legger altså press utelukkende på den svake og angrepne parten i konflikten. Så vil nok Trump også sette mye inn på å få Putin til å gå med på betingelsene. Han kan true med å gjenoppta sanksjonene mot Russland og sette hardt mot hardt på andre måter. Det mest avgjørende er om USA vil støtte Ukraina dersom Putin sier nei til USAs løsning. Men egentlig bør Putin være fornøyd med det Trump greier å få til på deres vegne. Han vil trolig få deler av Ukraina og muligheten til å manipulere valget i Ukraina slik at han får en mer russiskvennlig regjering der. Krigen vil ha lønt seg.
Israel på sidelinja
Det Trump ønsker å få fra Hamas er å få satt fri de gjenværende gislene, først og fremst de amerikanske, men helst alle. Kanskje kommer man ikke lenger i denne omgang. Men Trump var jo med på å få til avtalen om fase to som skal gjøre slutt på krigen i Gaza. Den innebærer at Israel skal trekke seg ut og Hamas skal gi fra seg makten i Gaza. Alt tyder på at USA nå forhandler med Hamas også om dette.
Benjamin Netanyahu har motsatt seg å gå videre til denne fase to. Å få ut gislene er ikke noe prioritert mål for ham. Det viktigste er å holde på regjeringsmakten og å beholde Gaza. Dermed har Trump rett og slett satt Israel på sidelinja og gått rett til Hamas for å få til den slutten på krigen han ønsker seg.
Den berømmelige Gaza-videoen kan ha vært en ren avledningmanøver. Her kan overraskende ting skje
Palestinsk styre
Hva så med planene om et amerikansk middelhavsparadis i Gaza? Noe slikt ligger neppe på bordet i Doha. Hamas forhandler ikke om fordrivelse av palestinerne. Da er nok den arabiske fredsplanen mer aktuell. Den innebærer at det settes opp et palestinsk styre uten Hamas på Gaza. Det vil Netanyahu absolutt ikke ha.
Men Trump har nå vist at han er villig til å se bort fra hva Netanyahu vil. Når han sier at Gaza skal bli amerikansk, sier han samtidig at det ikke skal bli israelsk. Den berømmelige Gaza-videoen kan ha vært en ren avledningmanøver. Her kan overraskende ting skje.
Kan vi krige alene?
Det er all grunn til å være bekymret over at vold, overgrep og terror blir belønnet. Men hva kan vi egentlig gjøre med det, bortsett fra å markere at vi ikke liker det? Hvis Trump og Putin legger en felles plan for Ukraina, kan vi da stå sammen med Ukraina om å fortsette krigen uten USA? Kan vi ha sanksjoner mot russisk økonomi mens USA og Russland etablerer økonomisk samarbeid? Kan vi be Ukraina fortsette å krige på våre vegne uten å sette inn norske soldater i krigen?
Akkurat nå er alternativet forholdsvis klart: Vi må gjøre alt som skal til for at Ukraina skal ha en best mulig forhandlingsposisjon. Å øke støtten til Ukraina og ikke gi opp å forsøke å påvirke USA er en god dobbeltstrategi enn så lenge. Men i lengden kan vi ikke stå opp mot både Russland og USA.
Gir slutt på krigen
Det finnes neppe noe bedre alternativ til å få gislene ut og gi palestinerne en slutt på krigen enn å få til en forhandlingsløsning med Hamas. Det er svært lenge siden Israel førte en så lang krig som nå. Netanyahu utfordrer sitt eget folk om han gjenopptar krigen og ofrer gislene.
Så resultatet kan bli slutt på krigen både på Gaza og i Ukraina. Men hvor bærekraftig er en fred som er basert på den sterkestes rett og premiering av vold?