For Jehovas vitner og deres 12.000 medlemmer i Norge, er seieren i retten enorm.
Siden 2021 har de blitt nektet statstilskudd og fratatt registreringen som trossamfunn. Dermed har de gått glipp av mye penger de ellers ville hatt krav på, mellom 16 og 18 millioner i året. Ikke minst har medlemmene deres oppfattet det som et sterkt signal om at troen deres ikke anerkjennes på lik linje med andre livssyn i Norge.
Fredag kom dommen fra Borgarting lagmannsrett: Den sier at statens vedtak er ugyldig og at Jehovas vitner har krav på erstatning.
For staten er det et prestisjetap. De har brukt mye ressurser på saken, som har fått stor internasjonal oppmerksomhet.
Dommen er ennå ikke rettskraftig. Det bør ikke overraske noen om staten anker til Høyesterett. Lagmannsretten er nemlig i tvil på flere viktig punkter.
Frihet til å melde seg ut
Helt grunnleggende handler saken om retten til fri utmelding fra et trossamfunn, som er en menneskerett.
Teknisk sett er man fri til å melde seg ut av Jehovas vitner. Hvis man vil melde seg ut, er det bare å sende dem et brev. Det er ingen som binder folk fast, låser døren og nekter dem å gå.
Likevel mener staten at friheten ikke er reell. Dette fordi de sosiale konsekvensene av å forlate trossamfunnet er så store.
Dersom et medlem forlater kirken, enten frivillig eller ved eksklusjon, skal de gjenværende medlemmene unngå «normal» kontakt med dem, ifølge kirkens veiledning. I praksis utgjør dette en form for tvang som krenker medlemmers rettigheter, mener staten.
I tillegg har staten anført at Jehovas vitner utsetter døpte barn for psykisk vold og negativ sosial kontroll. For allerede som mindreårige kan man bli døpt og tatt opp som fullt medlem. Dermed risikerer man å utsettes for de samme sanksjonene, dersom man blir ekskludert eller utmeldt.
I begge tilfeller understreker retten: De er i tvil.
Kom til en annen konklusjon
Tingrettens dom la stor vekt på de sosiale konsekvensene det vil få for døpte mindreårige å forlate trossamfunnet. Vissheten om den sosiale isolasjonen som venter, gjør det tilnærmet «umulig for dem å utøve retten til fri utmelding», skrev tingretten i dommen.
Lagmannsretten er uenig. De legger større vekt på om den formelle muligheten til å melde seg ut er på plass.
Loven krever at utmelding alltid skal kunne skje ved å sende en skriftlig henvendelse til å samfunnet, uten hindringer og vilkår. Dette kravet innfrir Jehovas vitner, mener lagmannsretten.
De er enige i at det i teorien kan finnes tilfeller der regler og sanksjoner utgjør et utilbørlig press mot den som vil melde seg ut, og at dette kan være et brudd på menneskerettighetene. Likevel mener de terskelen for å kalle praksisen «utilbørlig press» ikke er nådd i Jehovas vitners tilfelle.
Så hva kan kvalifisere til å kalles utilbørlig press? Det går ikke lagmannsretten særlig inn på.
I tvil om psykisk vold
Det er særlig interessant å se lagmannsrettens vurdering av om barns rettigheter krenkes. Her er de nemlig i tvil.
Statens påstand er at Jehovas vitners praksis innebærer psykisk vold og negativ sosial kontroll rettet mot barn.
Men det er ikke helt enkelt å definere hva som faller innenfor disse kategoriene. Lagmannsretten legger til grunn av psykisk vold er «krenkende atferd som vedvarer over tid», med henvisning til barneloven og barnekonvensjonen.
Siden en eksklusjonsprosess normalt går relativt raskt, mener lagmannsretten at det faller utenfor definisjonen av psykisk vold. Heller ikke den sosiale distanseringen som følger faller innenfor denne kategorien, mener de. Dette er blant annet fordi Jehovas vitner oppfordrer til å fortsette normal kontakt så lenge den mindreårige tilhører samme husstand som familien sin.
Når det gjelder «negativ sosial kontroll», mener retten det er vanskelig å finne et klart definert innhold som gjelder for norsk rett.
Men i begge tilfeller understreker retten: De er i tvil.
Anke?
Lagmannsrettens dom er en viktig seier for Jehovas vitner. Staten har ennå ikke avgjort om de vil anke til Høyesterett.
Det er det god grunn til å tro at de gjør. Der hvor lagmannsretten er i tvil, har staten hittil vært svært sikker i sin sak.
