Bodvar Schjelderup har alltid ligget på tvers av det søvndyssende vanlige, det som «alle de andre» syntes er riktig og viktig. Slik inspirerte han oss til å stille spørsmål. Og seg selv ikke minst. I kirken, som han vel må sies å ha vært et «ulykkelig» medlem av, har han stilt spørsmål om ubehagelige ting, blant annet rundt Hellige Olav som kirken trekker i alle retninger som en seigmann – eller ignorerer, og en kirkelig lukkethet, som han mente ville stå som en saltstøtte, om den ikke åpnet seg for undringen.
Den store dag
En start på livet var hans sterke engasjement i miljøet rundt Ten sing-bevegelsen i Stavanger på 60- og 70-tallet, huskes som et springbrett for mange, ut i en kristen sfære som det både kokte og sydet rundt. Og som for ham selv resulterte i sanger og salmer som er publisert som «Våkeviser» (1972) og «15 små liturgier for åpne situasjoner» (1973). Salmen Bølgene bryter om revet, finner vi i salmeboken – han kalte den Den store dag er i vente. Nå er den store dag der.
Imellom der og nå har det skjedd mye. Professoren i arkitektur ved NTNU i Trondheim var usedvanlig godt likt blant arkitektstudentene sine, er én ting – neppe noen av dem glemmer da han tok dem med ut i verden og på reiser for å se på «stille» hus, fra buddhisttempler til kirker og hellige plasser – for så å la prosjektet ende opp i bygging av et stille hus midt i skogen i Levanger. Det handlet om undring. Og undring tåler ikke støy.
Pyramideforskeren
De siste førti årene – og han arbeidet til det siste – var det pyramideforskeren, som var i sving: Hans utrettelige kamp mot ignoransen, når det gjaldt å få øynene opp for den store Giza-pyramidens – etter hans mening – tydelige tale, tegn og forvarsler, som munner ut i hans forskning om Jesu konkrete vandringer på jorden. Dette kan man lese, mente Bodvar, i pyramidens geometri projisert på verdenskartet og alle tegnene det ga: Alt – ikke bare Det gamle testamente – men også forholdstallenes, vinklenes og målene tale i pyramiden har forberedt Mesterens komme. Han trakk logiske linjer mellom Moses’ vandringer, Marias åpenbaringssteder, Bibelens skikkelser i det hele tatt – en del av kartet rommet også Hellige Olav, som han forsket mye på og hadde avvikende meninger om.
Dette er naturligvis ikke for folk med kvadratiske hoder. Ikke sikkert er det så sant som han sier det heller. Han var totalt åpen for innspill, han holdt ut. For dette er viktig – midt i eller tett utenfor kirken. Ville han si. For det gir mat til undringen, og oppmuntring til vandringen. Hans titalls bøker over emnet har luftet ut atskillige sinn.
Hans titalls bøker over emnet har luftet ut atskillige sinn
— Olav Egil Aune
En av bøkene hans har undertittel Om vi tier, skal steinene tale. Altså pyramidens skjulte tale. Tøys eller tull, er det noen, for ikke å si mange, som høylytt har ropt inn fra sideveien underveis. Vel, men det er også mange som har kastet fordommene og begitt seg ut en av de merkeligste pilegrimsreisene en kan tenke seg. Det står åpent om den som ler sist ler best. Og Bodvar lo mye. Bare ikke av dette. Skjønt det kunne han også – i en barnlig, takknemlig glede over det han fant. Tenk om steinene er av de tegnene vi har? Det var i hvert fall hans livsverk: Å vise at det er slik. Han var en sann Jesus-venn.
Vi hadde bruk for ham
Det var mye tverrved i Bodvar. Han passet ikke inn alltid. Men du verden, vi hadde bruk for ham. Om vi tier, skal steinene tale, gjør festtaler vasne. Tenk om steinene er blant de tegnene vi har. Sjelden møter vi en forsker som til de grader hiver de hjemlige vanlighetene på båten og «kaster sitt brød på vannet», som det står i Skriften. Han visste at han skulle finne det igjen, som det også står skrevet. Han trodde fullt og fast på at én gang skulle vi våkne. Og at det er på tide.
Han trodde fullt og fast på at én gang skulle vi våkne
— Olav Egil Aune
Disse små ordene kjennes som pirk i en planke, det er mer å si. La gå. Han var stor på humor og smittefarlig humør. For å si det sånn: Den som noen gang var innenfor hans radius glemmer det aldri. Han så oss.
