Som i Vårt Lands spalter foregår det også i sosiale medier som Tiktok en samtale om betydningen av seksuelle erfaringer. Hva er din bodycount? lyder spørsmålet som stilles til unge menn og kvinner. Metaforen er hentet fra Vietnamkrigen. Hvor mange kropper har du drept ved å ligge med dem? Gi meg et nummer, og la meg dømme deg! Gi meg et tall så jeg kan vurdere om du er en mann jeg skal idolisere, en kvinne jeg skal latterliggjøre, eller en vanlig kjedelig person.
Uvitende eller kvinnefiendtlige
Hvorfor vekker spørsmålet så sterke følelser? Den virale energien handler om sammenstøtet mellom ulike ideologier eller livsoppfatninger. Mellom evolusjonspsykologi, og liberal feminisme. Som teolog vil jeg kalle det sekulære varianter av møte mellom loven og evangeliet. Loven i denne sammenhengen betoner handlingers konsekvenser. Evangeliet peker på at det alltid finnes en ny start. Kristendommens skjønnhet er at den forener de to: Frukten Eva og Adam lagde skrott av, blir på korset til nattverden, vinen i frelsens kalk fra livets tre.
En slik forening mellom lov og evangelium er derimot bannlyst i virale videoer på nettet. Enten må evangeliet som i den liberale feminismen forkynnes uten loven, eller så må loven forkynnes som evolusjonær determinisme uten evangeliet om en ny start. Det første først: I verdens mest populære podkast rettet mot kvinner, sex-podkasten Call her daddy er det i den liberale feminismens ånd, tabu så mye som å antyde at kvinners seksualitet, med biologiske risiko for graviditet, gjør dem ekstra sårbare i tilfeldige seksuelle relasjoner. Evangeliet i den liberale feminismen må om det skal virke forkynnes rent, altså uten loven: Hver seksuell erfaring er en helt ny start. Hver helg er en tabula rasa. En blank tavle biologisk, sjelelig og seksuelt.
Menn som tviler på dette – som mener at tidligere erfaringer kan prege fremtidige relasjoner – stemples som uvitende eller kvinnefiendtlige. I dette evangeliet kan ikke sårene fra fortiden helbredes, for sårene anerkjennes ikke som virkelige.
Om vi blir fristet til å binde troende til læren ved å utøve sosial kontroll, holder vi oss seg til lovens bokstav og ikke dens Ånd
Det nye i vår tid er at denne visjonen om seksuell frihet møter reell motstand blant unge sekulære menn. For disse er spørsmålet om kvinners bodycount på TikTok et opprør mot den liberale feminismens måte å tenke på. Unge menn krever at loven må gjeninnføres, men som metaforen bodycount antyder finnes det ikke noe håp om ny start. Hjemmesnekra evolusjonspsykologi viser at menn ønsker kvinner som er lojale og stille, kvinner ønsker seg sterke, rike og virile menn. I populære podkaster for menn som «Whatever»-podkasten er målet å vise at det ikke finnes noe håp for tidligere prostituerte, eller kvinner med mange seksualpartnere. En frukt som er spist kan ikke presses til vin.
Kirken kan advare
De ekstreme posisjonene til Call her daddy og Whatever er, tross høye lyttertall, ikke representative for unges holdninger til sex. Men de viser en polarisering som skaper et vanskelig klima for kristne til å snakke om sex og relasjoner på en troverdig måte. I fortvilelse over den liberale feminismens løgner føles det på den ene siden nødvendig å fremheve lovens alvor. I en verden der det proklameres fra scenen på Oscar-utdelingen at prostitusjon fortjener «heder» og der 2,5 millioner amerikanere leverer innhold til sex-nettsiden OnlyFans, er marginale konservative miljøer kanskje ikke vårt største problem.
Sex binder mennesker sammen i emosjonelle bånd det er vanskelig å fri seg fra når det sosiale grunnlaget for relasjonen er borte. Fri sex leder til graviditet og abort. Sex uten forpliktelse og åpenhet for barn kan gjøre kroppen til en vare i sosiale forhandlinger om makt. En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter fra 2023 viser at 1 av 10 norske kvinner har opplevd voldtekt før fylte 18 år og overgriperen var ofte en partner, ekspartner eller venn. Kirken kan med stor frimodighet advare, særlig unge, mot å kaste seg inn i seksuelle relasjoner.
Kirkens oppgave er verken å fordømme eller bagatellisere menneskers bodycount, men å se dem med det blikket som forvandler – det blikket Gud selv ser oss med i Jesus
På den andre siden blir loven selv i sin fornuftige form en løgn når den forkynnes uten troen på at Jesus kan gjøre alt nytt. Evangeliet lærer oss at ingen seksuelle erfaringer definerer oss, eller har makt til å legge premissene for vår fremtid. I Jesus finnes alltid helbredelse og nytt liv. Dersom kristne blir besatt av renhet, viser vi manglende tillit til denne kraften. Om vi blir fristet til å binde troende til læren ved å utøve sosial kontroll, holder vi oss seg til lovens bokstav og ikke dens Ånd.
Så lenge vi tror på skaperens godhet må vi anerkjenne kjærlighet og skjønnhet både innenfor og utenfor kirkens ordninger. Men ingenting av dette opphever skriften og tradisjonens lære om at seksualiteten har sin sanne plass i ekteskapet – et fellesskap preget av trofasthet og åpenhet for barn. Det er like ubarmhjertig å forkynne evangeliet uten loven, som å holde seg til loven uten evangeliet.
Kjærlighetens blikk
Foreningen mellom loven og evangeliet ligger ikke i å balansere dem i likevekt, men om å forene dem i kjærlighetens blikk. Det er som i en av Don Camillo-fortellingene av Guareschi der presten ansetter en ung kunstner for å restaurere madonnaen i sidekapellet. Kunstneren lar seg inspirere av en vakker kvinne fra landsbyen – som viser seg å være en overbevist kommunist som tror på fri sex. For den konservative Camillo er dette som å male Stalin på et krusifiks. Men når kvinnen ser seg selv avbildet som jomfru Maria, blir hun grepet av motivet, melder seg inn i kirken og begynner å leve som troende for å forhindre at maleriet blir fjernet. Kunstneren så Guds avbilde i henne, et avbilde verken hun selv eller presten fikk øye på. Et avbilde som er skjult for verden bak synd og menneskers fordommer, men som når det blir avdekket setter en retning for våre liv.
Kirkens oppgave er verken å fordømme eller bagatellisere menneskers bodycount, men å se dem med det blikket som forvandler – det blikket Gud selv ser oss med i Jesus. Ved troens blikk kan vi male bilde av hverandre i Guds likhet og se inn i dette som et speil. Så blir vi som apostelen sier, forvandlet til dette bildet. «Og dette skjer ved Herrens Ånd.» (2 Kor 3,1).
