Denne helga er Senterpartiet samlet til landsmøte i Haugesund. Den urolige tida vi lever i, gjør at flere av partiets tillitsvalgte grunner over partiets samlede Europa- og EU-strategi. Sp er ikke det eneste partiet der tillitsvalgte revurderer EU-posisjonen. For to uker hadde nei-partiet SV landsmøte. Etter at flere sentrale folk var på gli i synet på EØS, endret de sitt syn på EØS-avtalen, i alle fall midlertidig. For en uke siden trosset Høyres landsmøte Erna Solberg. De vedtok at partiet skal jobbe aktivt for norsk EU-medlemskap.
Det har nærmest vært en naturlov at Senterpartiet har tjent på EU-debatter i Norge. I forkant av begge de to folkeavstemningene om norsk medlemskap gikk partiet markant fram. Men urolige tider ser ut til å gjøre at flere er blitt mer opptatt av sikkerhet og europeisk forsvarsevne. I en tid med stor usikkerhet rundt USAs rolle i Nato er det flere som retter blikket mot Europa. Noen retter også blikket mot EU.
Selv i landets mest hardnakkede nei-parti, Senterpartiet, er det nå bevegelser. Blant Sps egne, blant annet næringslivsfolk på Vestlandet, er det flere som ønsker å dempe Sps EØS-motstand. Noen av dem peker på at nye forhandlinger med Norge ikke står øverst på dagsorden. Enkelte går lenger, de revurderer Norges forhold til EU fundamentalt.
Kan EU-tvilen være noe av grunnen til at regjerings-exiten ikke ga Sp et oppsving på målingene?
Er EØS-avtalen nok?
En av dem er Torvild Sveen, Sp-politikere gjennom mange år. Han har blant annet vært kommunikasjonssjef i partiet sentralt og ordfører. Nå er han varaordfører på Gjøvik. Etter at Ukrainas Volodymyr Zelenskyj ble overhøvlet av Donald Trump og visepresident J.D. Vance, tok Sp-politikeren til tastaturet i sosiale medier. Han innrømmet at han er kommet i tvil om Europa-politikken. I et langt innlegg skriver han blant annet «Kan det likevel være strategisk viktigere for Norge å være en del av de europeiske beslutningsprosessene for å sikre våre interesser?» Han fikk blant støtte fra en tidligere Sp-ansatt, som skriver: «Jeg var på sikkerhetskonferansen i München for noen få uker siden og kjente på stemningen der. Jeg heier på deg.»
At Sp-folk stiller slike spørsmål er oppsiktsvekkende. Nei til EU har vært en viktig del av partiets DNA. Motstanden mot EØS-avtalen har også vært Sps partilinje. Partiet forlot nettopp regjeringskontorene på grunn av innføring av tre EU-direktiver, som Norge er forpliktet på gjennom EØS-avtalen.
Denne gryende tvilen blant enkelte av Sps egne synliggjør hvilken Europa-skvis Sp og Trygve Slagsvold Vedum står i.
Sps fall på målinger
Derfor vil trolig et spørsmål presse seg fram i Senterpartiet: Kan EU-tvilen være noe av grunnen til at regjerings-exiten ikke ga Sp et oppsving på målingene?
Ser vi på Poll of polls, som viser snittet av norske meningsmålinger, fikk Sp riktignok en liten oppgang de første ukene etter at de forlot regjeringskontorene, fra 6,2 prosent i januar til 6,6 i februar. På snittet av mars-målingen hadde Sp derimot falt ned til 4,9. Totalt var tapet fra januar til mars 1,3 prosentpoeng.
Samtidig viser en fersk undersøkelse fra starten av februar, utført av Opinion for Frifagbevegelse og Dagsavisen, at Sps velgere er delt på midten i synet på EØS-avtalen. Riktignok sier hele 88 prosent nei til EU-medlemskap.
Samtidig fikk Ap en formidabel oppsving på målingene etter bruddet. Noen mener en viktig årsak er Jens Stoltenbergs inntreden i Regjeringen Støre. Men undersøkelsen fra Opinion viser også at Aps velgere er langt mer positive til både EU og EØS-avtalen enn gjennomsnittet i befolkningen. At Jonas Gahr Støre satt hardt mot hardt i direktiv-saken har trolig falt i god jord hos mange i Ap. Det betyr at Europa-politikken kan ha betydning for velgerne akkurat nå.
Sp justerer Europa-strategi
Hva er så Sps svar? I partiet mener flere at Sps strategi må være å tone ned den generelle EØS-motstanden og kjøre hardt på enkeltfelt som energipolitikk og Norges tilknytning til ACER (EUs energibyrå). Det blir pekt på at Sp slik kan møte en av de viktigste dagligdagse bekymringene i befolkningen, uten å løfte EØS-avtalen på dagsorden.
Med dette i bakholdet er Vedums utspill i VG nylig interessant. Der stiller han tre «krystallklare krav» til nytt Ap-samarbeid. Han krever blant annet at Norge skal ha mer politisk styring av strømpolitikken og at ingen nye EU-direktiver må innføres.
Kan møte motstand i EØS-politikken
Selvsagt vil ikke Sp flagge det høyt dersom de velger å toner ned sin motstand mot EØS.
Men EU- og EØS-tilhengere vil selvsagt påpeke at motstand mot både ACER og ulike EU-direktiver kan svekke EØS-avtalen over tid. Noen vil også hevde at dette vil sette hele EØS-avtalen i fare. Derfor vil Sp bli konfrontert med sitt syn på EØS.
Så er det heller ikke sikkert at Sp vil kjøre en slik nedtoning av kampen mot EØS. Det finnes en rekke sentrale politikere i Sp som ønsker en hardt nei til EØS-linje. Ikke minst er det flere som ønske å løfte fram avtalens dynamiske karakter, ved at nye EØS-relevante saker kan innlemmes i avtalen. Flere i Sp mener for eksempel at Norge aldri har hatt en bred og folkelig debatt om EUs energibyrå. De mener dette viser EØS-avtalens tvilsomme side, der nye og omfattende saker kan bli implementert raskt uten at folket får sagt sitt.
Hvilken Europa-strategi Sp til slutt vil lande på i valgkampen, blir trolig synlig på helgens landsmøte. Uansett blir det ikke enkelt for partiet. Særlig dersom USA og Trump øker presset mot Europa både i sikkerhetspolitikken og i tollpolitikken, og Nato i økende grad mister sin kraft.
Det er utfordrende å være et lite nei til EU-parti i disse tider.
