Donald Trumps famøse Gaza-video provoserte tilsynelatende araberlandene til å komme med sin alternative freds- og gjenoppbyggingsplan. Men planen er vel så mye uttrykk for de arabiske statens økende selvtillit og vilje til å ta hånd om sin egen skjebne.
Vi har ikke forstått hvilke dype traumer som ble utløst i Israel av Hamas angrep i fjor. Men vi har heller ikke forstått hvordan Nabka-traumet blir utløst hos araberne når det fremmes planer om å deportere palestinerne fra Gaza. Utdrivelsen av to tredjedeler av den arabiske befolkningen fra Palestina i 1948 var ikke bare en palestinsk katastrofe. Hele den arabiske verden ble rammet, og det bidro til radikaliseringen av arabiske samfunn i årene som fulgte.
Her holdes en historisk sjanse opp for Israel. De kan få fred med naboene og en nøkkelrolle i en teknologisk og økonomisk framgangstid for Midtøsten.
Donald Trump framstiller dette som at palestinerne skal få sjansen til frivillig å forlate elendigheten de nå lever under. Men hvor frivillig er det når hjemmet ditt er rasert og muligheten for arbeid og inntekt er knust?
Frykter palestinsk utdrivelse
Også utdrivelsen i 1948 er blitt framstilt som frivillig i israelsk propaganda. Nå ser araberne hvordan den israelske hæren legger planer for såkalt frivillig forflytning fra Gaza. De ser også hvordan palestinerne har måttet forlate raserte flyktningeleirer på Vestbredden. Frykten for en ny utdrivelse ikke bare fra Gaza er høyst nærværende i det palestinske samfunnet.
De arabiske statslederne frykter det raseriet det vil utløse i egen befolkning dersom de skulle akseptere en ny palestinsk utdrivelse. I tillegg frykter Egypt og Jordan for følgene det vil få om det skulle bli de som måtte ta mot alle palestinerne. Derfor har nå alle arabiske og islamske stater stilt seg bak en plan om gjenoppbygging av Gaza som forutsetter at palestinerne blir boende der. Og at det skal banes vei for en palestinsk stat.
Kan Hamas tvinges vekk?
Elefanten i rommet er selvsagt Hamas. Fredsplanen legger opp til at Gaza skal styres av en palestinsk regjering uten Hamas, og at sikkerheten skal ivaretas av internasjonale styrker i regi av FNs sikkerhetsråd. Hamas har signalisert vilje til å si fra seg makten, men ikke våpnene. Men kanskje Gazas befolkning kan tvinge Hamas vekk? De siste demonstrasjonene mot Hamas gir et hint om at det kan være mulig.
Men egentlig handler dette om mye mer enn palestinernes framtid. Å få slutt på Gazakrigen er et nødvendig skritt på veien mot å realisere et fredeligere Midtøsten der araberne selv har tatt ansvar for sin egen framtid og sikkerhet.
Historisk sjanse
Saudi-Arabia har de største planene og de beste forutsetningene for å virkeliggjøre dem. Kronprins Mohammed bin Salman har lansert sin Visjon 2030, som skal transformere Saudi-Arabia fra oljeavhengighet til en moderne finans- og teknologimakt. Den nye finanshovedstaden Nemo bygges bare 25 mil fra Eilat i Israel. Ideen er at Israel har teknologi og forbindelse til Middelhavet, mens Saudi-Arabia har pengene. For at det skal kunne bli noe av et slikt samarbeid må Gaza og palestinernes skjebne være ordnet opp i.
Her holdes altså en historisk sjanse opp for Israel. De kan få fred med naboene og en nøkkelrolle i en teknologisk og økonomisk framgangstid for hele Midtøsten. Prisen er at de avslutter krigen i Gaza og finner en løsning med palestinerne. Det er en pris den nåværende israelske regjeringen ikke er villig til å betale.
Hva vil Trump?
Det kan se ut som Trump har gitt israelerne frie hender til å gjøre hva de vil både i Gaza og på Vestbredden. Trumps administrasjon har flere framtredende personer som identifiserer seg med bosetterfløyen i israelsk politikk. Og Trump synes fiksert på ideen om å få fjernet palestinerne. Det lekker stadig ut nye signaler om hvilke land som skal presses til å ta mot dem, og Trumps mann Steve Witzkoff truet nettopp Egypt med alvorlige følger om de ikke samarbeider.
Men kanskje vi skal legge større vekt på pengene når det gjelder Trump. De arabiske landene er store investorer i USA, og amerikanske selskaper innen både teknologi og energi har store prosjekter på gang i de samme landene.
Arabiske penger til USA
Da Sheikh Tanoon bin Zayed fra De forente arabiske emirater (UAE) besøkte USA forrige uke, hadde han samtaler med både Donald Trump og Elon Musk. De diskuterte blant annet at UAE skal få adgang til amerikanske mikrochips, mot milliardinvesteringer i amerikansk økonomi.
UAE og Saudi-Arabia har et ambisiøst program for kunstig intelligens og skyteknologi som ligger langt framme i verden. Det kom fram da Amazon nylig annonserte at de vil investere fem milliarder dollar i prosjektet.
De arabiske statene er i ferd med å bli viktige brikker i Trumps planer for å bedre USAs økonomi. I tillegg kommer hans personlige ønsker om å framstå som den store fredsskaper i regionen. Hvis Benjamin Netanyahu står i veien for det, er det mye som taler for at han blir skjøvet til side.
Iran skaper usikkerhet
Men Iran er et usikkerhetsmoment. USA har i det siste trappet opp sitt militære nærvær i Persiagulfen og Det indiske hav. Det ryktes at man planlegger et angrep på Irans atomvåpenprogram, trolig sammen med Israel.
Saudi-Arabia er ikke interessert i en krig med Iran. En fredelig sameksistens med Iran er en del av Salmans nye Midtøstenplaner. Men om USA går til krig, blir det vanskelig å få til. Pluss at krigen fort kan forplante seg til den arabiske halvøya. Alt henger gjerne sammen med alt, og i dette tilfellet avhenger arabernes framtidsplaner av at Iran viser vilje til å få en forhandlingsløsning med USA.
Likevel er mer selvbevisste og framtidsrettede araberstater et viktig nytt trekk som kan endre Midtøsten.
