Det har vært uro og et gryende opprør i KrF-rekkene i oppkjøringen til landsmøtet i Bergen denne helgen. Uroen handler om den konservative vrien Ulstein og partiet har tatt knyttet til kjønnsidentitet, homofiles og transpersoners rettigheter og synet på Pride. I et intervju med Vårt Land ville ikke Ulstein svare på om han står ved tidligere KrF-leder Olaug Bollestads beklagelse til homofile i partiet.
Intervjuet har fått flere tidligere KrF-topper til å reagere. Riktignok snudde Ulstein utover dagen, da kritikken kom. Han sa til Vårt Land at han sto ved Bollestad beklagelse. Men for flere er denne unnvikende holdning likevel et eksempel på en ny linje i partiet.
Frykter partiet har mister sin sjel
Tidligere kommunikasjonssjef i KrF, Mona Høvset, er en av de som har kritisert KrFs konservative vri i sosiale medier. Hun skrev blant annet: «Jeg ble med i KrF på grunn av det kristne menneskesynet og overbevisningen om hvert enkelt menneskes uendelige verdi. En politikk med mål om et samfunn med plass til alle. Det innebærer også å stå opp for den skeive minoriteten og ikke minst for transpersoner». Hun skriver videre: «Jeg er redd partiet er i ferd med å miste sin sjel.»
Høvsets innlegg utløste en rekke støtteerklæringer og tommel opp fra tidligere sentrale og nåværende KrFere. I skrivende stund har godt over 200 støttet innlegget. Det var heller ikke hvilken som helst KrF-ere som ga sin støtte. Her er et lite knippe: tidligere KrF-leder og statsråd Valgerd Svarstad Haugland, tidligere statsråd og generalsekretær Hilde Frafjord Johnson, tidligere statssekretær på Statsministerens kontor Øistein Mjærum, tidligere stortingsrepresentant Tore Storehaug, tidligere stortingsrepresentant Line Henriette Holten og tidligere statssekretær Erik Lunde.
For mange framstår Dag Inge Ulstein som en ridder i kulturkrigen uten rustning. Flere mener hans uttalelser gjør at han deltar i kulturkrigen med verdier han bare delvis tror på
Få sier det høyt
Etter Mona Høvsets utspill, intervjuet Vårt Land Valgerd Svarstad Haugland. Hun er kritisk til partiets kurs. Men det er også flere som ikke vil la seg intervjue.
Flere av dem frykter at prisen for å forsøke å nå unge og konservative er at andre og lojale velgere skaller av. Ikke minst en del av kvinnene som har utgjort KrFs ryggrad.
Felles for flere er at de er overrasket over Dag Inge Ulsteins linje. Andre er skuffet. De kjenner ikke igjen det de oppfattet som en raus og inkluderende politiker. På bakgrunn sier en av dem at det kan virke som Ulstein er fanget i et nett av det han tror er forventninger til en KrF-leder, heller enn å følge sin egen overbevisning. Vedkommende som har vært sentral i KrF, sier at mange tidligere KrF-ledere har opptrådt slik. Olaug Bollestad blir imidlertid trukket fram som unntaket: Hun utfordret partiet både i abortspørsmålet og om synet på LHBTQ-rettigheter. Hun fulgte sin overbevisning.
Mange opplever nettopp at Ulsteins konservative vri ikke er genuin. De tror ikke han følger sin overbevising. De tviler på at han kan ha skiftet mening og fokus så raskt.
Som en «konservativ menighet»
For etter at Ulstein tok over som KrF-leder har han framstått på en annen måte enn før. I mars gikk han ut i media og kritiserte Time KrF for å signere et verdidokument fra Jæren Pride. Dette gjorde Ulstein få timer etter at KrF ble kritisert av Konservativs førstekandidat i Rogaland Truls Olufsen Mehus, som skrev: «KrF bøyer seg for Pride igjen.»
Det vi vet er at partiet Konservativt ikke kommer inn på Stortinget, men de kan likevel tappe KrF for nødvendige stemmer for å komme over sperregrensen.
I KrF har imidlertid ikke Ulsteins refs gått upåaktet hen i alle miljøer. Eirik Hodnemyr, gruppeleder i KrFs kommunestyre i Vennesla, reagerte uvanlig hardt. Han gikk ut mot sin egen partileder med disse ord: «I en verden som stadig blir mørkere velger partilederen i KrF å kritisere Time KrFs ledelse for å skrive under på dette dokumentet, og det gjennom media. Det reagerer jeg sterkt på. KrF har ambisjoner om å være et politisk parti for alle, også skeive. Jeg ser ikke hvordan slik kommunikasjon bidrar til dette. For meg framstår KrF under dagens leder mer og mer som en konservativ menighet».
Da Ulstein ville ta kampen for skeive
Det er slett ikke rart at flere mener Ulstein har endret profil. For få år siden var Ulsteins perspektiv at han ønsket å gå først i kampen for LHBTQ. Som utviklingsminister i Erna Solbergs regjering var han opptatt av å sikre skeives rettigheter på bred front. Slik ble han referert i Dagsavisen i 2019: «For meg er det sånn at vi må kunne gå fremst i køen for å kjempe for rettighetene til LHBTQ (lesbiske, homofile, bifile, trans- og queerpersoner, journ.anm.). Det er virkelig viktig for meg å stå i den kampen og ta den med meg når jeg er ute. Det er altfor mange historier om trakassering og mobbing også her hjemme. (...) Det er en selvfølge at dette skal være en av de viktige kampene jeg skal stå i»
Ikke «null stress» å være homofil
Omtrent samtidig i 2019 omtalte VG at utviklingsminister Dag Inge Ulstein markerte Oslo Pride og hyllet NORADs arbeid for å bekjempe seksuell diskriminering På NORAD-seminaret holdt Ulstein innledning under overskriften «Å elske er en menneskerett.» Her sa Ulstein: «Vi er fortsatt ikke der hvor alle kan si at det å være homofil er «null stress».
Ridder uten rustning
For mange framstår Dag Inge Ulstein som en ridder i kulturkrigen uten rustning. Flere mener hans uttalelser gjør at han deltar i kulturkrigen med verdier han bare delvis tror på. Kanskje ønsker han ikke engang å være en del av kulturkrigen, men er tynget av sitt partilederverv. Kanskje kjenner både KrF og Ulstein seg truet av partiet Konservativt. Kanskje er er det derfor KrF kan komme til å vedta forbud mot å flagge med Pride-flagget på skoler, selv om partiet var med på å åpne for det da de satt i regjering. Kanskje tror Ulstein at han vil vinne unge og konservative ungdommer til å stemme KrF. Kanskje sover han dårlig om natten fordi han også må vite at han kan miste mange moderate velgere i samme sleng.
Selv avviser Ulstein at partiet nå har kjønn og Pride som fanesak. Han mener det snarere er media som spør dem oftere om tematikken. KrFs politikk er ikke ny, mener han.
Hva som foregår i hodet til Ulstein, vet bare KrFs partileder selv. Men en ting er sikkert: Han går på ingen måte fremst i køen for å kjempe for rettighetene til LHBTQ. Om ikke annet er det en personlig snuoperasjon. Det slipper han ikke unna.
