Sosiologer, økonomer og politikere er uenige om hva som må gjøres for å snu trenden. Kan det være at en kulturendring er det som trengs? I så fall tror jeg at kristne fellesskap kan bidra. Til å legge til rette for gode relasjoner, sunne parforhold og sterke familier. Kanskje kan vi også få opp fødselstallene.
Kirke for alle
Norsk menighetsliv, kanskje særlig i frikirkelige og lavkirkelige miljøer, er bygget på familieverdier. Familiemøter, barnekor i gudstjenestene og aktiviteter for de yngste. Nye generasjoner viderefører disse verdiene, men er kanskje for lite oppmerksom på dem som faller utenfor denne tradisjonelle gruppen. En stadig større andel av enslige, ufrivillig barnløse og mennesker i ulike familiekonstellasjoner utgjør i dag menighetene.
Skal det være plass for alle må vi være bevisst språket vi bruker, og normene vi antar som gjeldende for alle. Evangelist Viggo Klausen lanserte begrepet «Alle sammen-gudstjeneste» istedenfor «familiemøte.» Et så enkelt grep bidrar til at flere enslige, skilte, og ufrivillig barnløse regner seg med.
Det er viktig at de som er enslige ikke skal være ensomme, og at vi er bevisste hvordan vi bygger fellesskap som ivaretar alle. Det tror jeg vi skal klare. Men vi trenger å forstå hvorfor det er så mange enslige, hvorfor folk utsetter å få barn, og hvorfor vi ser en relasjonsresesjon i kulturen.
Hvorfor er så mange enslige?
I Norge har vi rause finansieringsordninger for utdanning. Utdannelser blir stadig lengre, og studietiden strekkes langt inn i 20-årene. Nyutdannede møter store studielån og høye boligpriser. Summen av dette gjør at det tar lang tid å etablere seg i Norge.
De sosiale forventningene om å etablere familie har endret seg i samfunnet. Å finne sin egen vei, uavhengig av forventningene i kulturen, er en frihetsmarkør. Å binde seg til noen og stifte familie blir for mange en trussel mot dette. I flere år har World Values Survey kåret uavhengighet som den viktigste norske verdien. Vi har aldri utsatt å gifte oss så lenge som nå. Gjennomsnittet er nå 37 år for menn og 35 år for kvinner.
Vi vet at høyere utdannelse blant kvinner, likestilling og deltakelse i arbeidslivet, og dermed økonomisk uavhengighet, har gjort det enklere å leve enslig. Som mannsutvalget har påpekt, er det mange menn som dermed ikke blir valgbare for et økende antall kvinner. De vil ha partnere med samme utdannelses- og inntektsnivå som dem selv. Flere amerikanske studier de siste årene har vist at fattige og arbeiderklassemenn er den gruppen som har lavest sjanse til å bli gift.
Det er med forsiktig frimodighet jeg skriver denne kommentaren. Jeg berører en tematikk som er sår for mange, og det er enkelt å trå feil
Andre mønstre
Unge mennesker er sosiale på en annen måte nå enn tidligere. Medievanene har endret seg, noe som gir utslag i evnen til å bygge relasjoner. Pandemiens begrensninger har hatt konsekvenser for dem som på det tidspunktet ville vært aktivt på utkikk etter en partner.
Datingappene har blitt debattert lenge. Det er stor enighet om at mengden alternativer og endeløse valgmuligheter gjør mennesker kyniske. Nyere internasjonal forskning viser like fullt at sjansen er større for å lykkes med å finne kjærligheten på appene enn utenfor. Og de aller fleste som er på datingapper søker et forpliktende forhold, sier Siri Christine Kvernmo Næss og Liselott Aarsand, begge ansatt ved NTNU.
Hva kan kirken gjøre?
Enslige vil ikke sløse bort tiden sin, og anvender gjerne en app for å få hjelp til å finne en partner. Det hadde kanskje vært enklere å få det til om ikke hele verden var i en katalog under fingertuppene. En av trendene blant single i USA er at man stiller forberedt til en møteplass for mange single, og får treffe de menneskene man matcher med. Kanskje skulle vi ha hatt slike, eller lignende, arenaer også i Norge.
Faktorene som bidrar til at så mange er enslige i dag er i ulik grad i konflikt med tradisjonelle kristne verdier. Det er mange stemmer som gir råd til de som er enslige, og det er viktig å tenke over hvilke stemmer det er verdt å tro på. Det vi kommuniserer med språket uttrykker verdier. Familieverdier kommer også i fremtiden til å være dominerende, men vi må bry oss om alle menneskene, uavhengig av livssituasjon.
Samtidig skal vi tørre å løfte frem ekteskap som ramme for samliv og familie. De som velger å ordne samlivet sitt slik kan med fordel snakke høyere om dette livsvalget, for å vise at det er et godt alternativ til andre samlivsformer. Kirken kan være en stemme som fremsnakker det forpliktende parforholdet, støtter med veiledning og samlivskurs, og tilrettelegger for flere møteplasser.
Ingen skal være ufrivillig alene
Det er med forsiktig frimodighet jeg skriver denne kommentaren. Jeg berører en tematikk som er sår for mange, og det er enkelt å trå feil. Som pastor er det viktigst å formidle at jeg skriver dette fordi jeg håper at kirken kan tenke gjennom sin rolle som bidragsyter til at ingen skal være ufrivillig alene. Uansett hvordan det blir med disse parforholdene.
