16 år på rad har Norge toppet FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI), som gjerne betraktes som en rangering av verdens beste land å bo i. Hovedsakelig skyldes det at vi skårer høyt på kriterier som helse, velferd, utdanning og økonomi. Altså at Norge er et rikt land med relativt små forskjeller, der befolkningen lever lenge og er godt utdannet.
[ Norge stuper ikke på FN-rangering over beste land ]
Det vakte derfor oppmerksomhet da det forleden ble meldt at Norge hadde ramlet 15 plasser nedover denne listen, når også natur- og miljøkostnader blir tatt med i vurderingen. Helt korrekt er ikke dette, for Norge topper fortsatt den tradisjonelle HDI-rangeringen, foran Irland og Sveits. Vi er imidlertid nede på 16. plass på en slags bærekraftsjustert indeks (PHDI), som også inkluderer det miljømessige fotavtrykketet vi setter på kloden, samt utslippene av karbondioksid per innbygger.
Vi etterlyser en mer selvkritisk refleksjon over vårt høye og miljøbelastende forbruk, og større politisk mot til å dytte forbruket i mer bærekraftig retning.
— Vårt Land på lederplass
Miljøskadelig forbruk
Norges litt skuffende plassering på denne miljøjusterte utviklingsindeksen, er en konsekvens av at vi med våre gjennomgående høye inntekter og tilsvarende levestandard, også har et forbruk som belaster miljøet mer enn i de fleste andre land. Vi er godt bak både Sverige og Danmark når miljøbelastningen tas med i indeksen. Utfallet ville dessuten blitt enda mindre flatterende, dersom det også ble inkludert hvilke klimagassutslipp vår produksjon av olje og gass påfører kloden, via utslipp utenfor Norges grenser.
Vi skal likevel tillate oss å være litt stolte over at Norge år etter år topper den tradisjonelle utviklingsindeksen. For selv om de geologiske forholdene på kontinentalsokkelen tilfeldigvis har gitt oss en usedvanlig gullbillett til økt velstand de siste 50 årene, så har vi også det siste hundreåret utviklet en av verdens mest velfungerende samfunnsmodeller.
Kan forbedre oss
Denne «nordiske modellen» kjennetegnes av et omfattende, skattefinansiert offentlig velferdstilbud med gode trygdeytelser, gratis helse- og skoletilbud, lave inntektsforskjeller, høy sysselsetting for begge kjønn, høy fagorganisering og samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Det er en samfunnsmodell som har skapt stor grad av tillit i befolkningen, og som også ligger til grunn for at Norge har håndtert koronapandemien såpass godt.
[ Vårt Land mener: Bosett Moria-flyktningene raskest mulig ]
Den bærekraftsjusterte utviklingsindeksen er like fullt en påminnelse om at også et vellykket samfunn som det norske, har betydelig forbedringspotensial. Vi etterlyser en mer selvkritisk refleksjon over vårt høye og miljøbelastende forbruk, og større politisk mot til å dytte forbruket i mer bærekraftig retning.