Verdens handelsorganisasjon (WTO) får mandag 1. mars sin første kvinnelige leder, nigerianske Ngozi Okonjo-Iweala. Hun starter jobben i en krevende motbakke, men stiller med fremragende bakgrunn og kompetanse.
Det er på høy tid at WTO, som ble etablert i 1995 som en avtaker etter Generalavtalen om toll og handel (GATT), får en kvinne i toppjobben. Dobbelt gledelig er det at hun som første WTO-leder kommer fra det afrikanske kontinentet. Ngozi Okonjo-Iweala (66) har hatt toppstillinger i Verdensbanken i 25 år, sist som administrerende direktør og nestkommanderende, og har dessuten i to perioder vært finansminister i hjemlandet Nigeria.
Den nye WTO-sjefen må bidra til at verdensøkonomien, og særlig de mest sårbare økonomiene, kommer seg på beina etter ødeleggelsene fra koronapandemien.
— Vårt Land
Må bekjempe ulikhet
Okonjo-Iweala overtar jobben midt i en av etterkrigstidens mest krevende perioder for verdensøkonomien. Koronapandemien har satt en betydelig brems på global økonomisk vekst, og samtidig forsterket ulikhet og svekket utsiktene til å utvikle de fattigste landene, inkludert mulighetene til å nå sentrale bærekraftsmål som å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030.
I tillegg har USA i Donald Trumps presidentperiode ledet an en internasjonal trend med økende proteksjonisme, nasjonalisme og handelskrig, som har dempet vyene om den globale frihandelens velsignelser. Og altfor lenge har de negative sidene ved en ekstrem frihandel vært underkommunisert, der både miljø og mange mennesker har betalt en høy pris for andres tilgang til billigst mulige varer.
[ USAs redning, eller moralsk forfall? ]
Biden omgjorde veto
Hadde det vært opp til Trump, ville ikke Okonjo-Iweala fått jobben. USA la i praksis sist høst ned veto mot utnevnelsen av henne da generaldirektør Roberto Azevedo uventet gikk av i august 2020. Som nyinnsatt amerikansk president har imidlertid Joe Biden sørget for at jobben likevel kunne gå til Okonjo-Iweala, som har topputdannelse fra de prestisjetunge amerikanske universitetene Harvard og MIT, og er både nigeriansk og amerikansk statsborger.
66-åringens viktigste oppgave blir nå å få WTO til å bidra så verdensøkonomien, og særlig de mest sårbare økonomiene, kommer seg på beina fra ødeleggelsene under koronapandemien. Hun har allerede signalisert at en prioritert oppgave for henne blir å bidra til at handelspolitikk støtter opp om offentlig helse, og at WTO kan legge til rette for forbedret distribusjon av Covid-19-vaksiner og verneutstyr. Det skaper i så måte ekstra forhåpninger at hun fra 2016 til 2020 var styreleder for Gavi, den ekstremt viktige og effektive globale alliansen for å sikre at lavinntektsland kan få tilgang til livreddende vaksiner.