Utstedelse av penger og kontroll av lands valutaer knyttes som kjent til en statlig sentralbank, som gjennom å regulere pengemengde og renter, sikrer myndighetene en viss økonomisk stabilitet. Sentralbankenes monopol på å utstede penger utfordres imidlertid nå av såkalt blokkjedeteknologi, som i teorien gjør det mulig for hvem som helst å «grave ut» digitale penger gjennom bruk av enorm datakraft. Pengene kan deretter via noen tastetrykk overføres anonymt mellom personer eller bedrifter, uten å gå veien om banker eller andre finansinstitusjoner.
[ KrF vedtok ny vri på kontantstøtte: Skal «bygge bro» og «skape aksept» hos kritikere ]
Nytt gull, eller boble?
Den største og mest kjente av disse kryptovalutaene er Bitcoin, som det siste året har flerdoblet seg i verdi. Nylig har også tunge aktører som Tesla-gründer Elon Musk og Aker-eier Kjell Inge Røkke flagget sin entusiasme og investert store beløp i Bitcoin. Spørsmålet er likevel om denne og andre kryptovalutaer i realiteten er et slags pyramidespill eller finansiell boble.
I seg selv skaper nemlig den spekulasjonspregede valutaen ingen verdi. Snarere utgjør kryptovaluta en klimatrussel. Forskere ved Cambridge-universitetet har nylig beregnet at utvinning av kryptovaluta står for rundt 0,6 prosent av verdens strømforbruk i år. Det tilsvarer hele Norges strømforbruk, og energiforbruket vil bare øke jo mer populær og omsatt kryptovaluta blir.
I seg selv skaper nemlig den spekulasjonspregede valutaen ingen verdi. Snarere utgjør kryptovaluta en klimatrussel.
— Vårt Land
Selvsagt kan disse digitale pengene utvinnes og omsettes i datasentre drevet av ren vannkraft, men det vil i så fall bare forskyve annen produksjon over på mer klimafiendtlig energibruk. Paradoksalt nok har utvinnere av kryptovaluta likevel tilgang til bortimot avgiftsfri kjøp av norsk strøm, på lik linje med den kraftkrevende industrien, etter at regjeringen i 2016 utvidet denne ordningen for å stimulere til investeringer i datasentre.
Truer statens pengesystem
Kryptovalutaens andre og virkelig store fare er at den vil kunne undergrave det statlig kontrollerte pengesystemet, og dermed redusere sentralbankens evne til å regulere og stabilisere økonomien. Et sidepoeng er at anonymt overførbar kryptovaluta også er attraktivt for å skjule transaksjoner i forbindelse med kriminalitet.
Det er derfor oppmuntrende at Arbeiderpartiet nå vil gå i bresjen for å presse fram strengere reguleringer for utvinning og bruk av kryptovaluta. USAs finansminister Janet Yellen har nylig vært inne på det samme, slik Biden-administrasjonen også har signalisert vilje til å presse fram strengere globale skatteregler for teknologigiganter som Amazon, Google og Apple. På begge disse områdene er et et sterkere internasjonalt samarbeid absolutt nødvendig for å ha håp om å innføre reguleringer som kan sikre det store fellesskapets interesser.
[ – God vilje og kjærleik er ikkje nok. Eldre med omsorgsbehov treng profesjonelle helsetenester ]