SNP-leder Nicola Sturgeon sier at regjeringen i London ikke har noen demokratisk begrunnelse for å nekte Skottland en ny folkeavstemning. Overfor Storbritannias statsminister Boris Johnson understreket hun søndag kveld at det ikke er et spørsmål om skotske velgere skal få anledning til å stemme ja eller nei til uavhengighet, men om når.
I valgkampen lovet Sturgeon og SNP folkeavstemning innen utgangen av 2023, altså bare to og et halvt år fram i tid. Og partiet fikk det mandat de behøver fra velgerne, med 48 prosent av stemmene. Selv om de mangler ett mandat fra å sikre seg rent flertall, har SNP flertall i det skotske parlamentet sammen med De grønne, som også ønsker en ny folkeavstemning.
Boris Johnson risikerer å gå inn i historien som statsministeren som styrte Storbritannia mot bitter skilsmisse og sammenbrudd.
Trolig til Høyesterett
Dermed venter en politisk dragkamp med sentralregjeringen i London, som før valget gjorde det klart at de ikke vil tillate en ny folkeavstemning, særlig ikke i en tid der øyriket må bruke kreftene på å gjenreise seg etter koronapandemien. Men mye tyder på at Sturgeon vil trosse Johnson, og spørsmålet om gyldigheten av en slik folkeavstemning kan ende i britisk Høyesterett.
I 2014 stemte drøye 55 prosent av skotske velgere nei til uavhengighet, og fortsatt er skottene dypt splittet i dette spørsmålet. Mens tilhengerne av britisk union mener det er urimelig med en omkamp mindre enn ti år etter forrige folkeavstemning, argumenterer separatistene for at hele grunnlaget ble endret da Storbritannia i 2016 stemte for utmelding fra EU. Da ville et klart flertall i Skottland bli værende i EU, mens det mer folkerike England sørget for Brexit.
Irsk gjenforening?
Det er vanskelig å argumentere for at skottene på sikt kan nektes en ny folkeavstemning, som i så fall kan ende med brudd i den 314-årige unionen, og innmelding i EU for et uavhengig Skottland. Det kan samtidig framskynde en prosess der Nord-Irland løsriver seg fra London, og i stedet forener seg med republikken Irland.
Mye tyder på at begge deler på sikt er uunngåelig, dersom ikke regjeringen i London endrer maktbalansen i en mer «distriktsvennlig» retning. Å true og skremme skottene til å bli værende i den britiske unionen vil uansett virke mot sin hensikt. Statsminister Boris Johnson bør snarest endre sin konfronterende holdning, og heller arbeide for et tettere samarbeid, der skottene blir gitt mer midler og regional makt. Ellers er risikoen stor for at Johnson går inn i historien som statsministeren som styrte Storbritannia mot bitter skilsmisse og sammenbrudd.