Petter Fiskum Myhr, direktør for Olavsfest, har valgt seg en norsk oversettelsen av en salme skrevet av John Henry Newmans 1833.
Leid milde ljos
Leid milde ljos igjennom skoddeeim
leid du meg fram
Eg gjeng i myrke natt langt frå min heim
leid du meg fram
Før du min fot, eg treng ei sjå min veg
so langt og vidt – eit steg er nok åt meg.
Du veit det vel, eg bad ei alltid so:
leid du meg fram
Eg ville velja sjølv min veg, men no
leid du meg fram
Eg ville leva vilt, var stolt og strid
og stor i mod – å gløym den dårskaps tid
Di makt hev signa meg då veit eg visst
du leider enn
i myr og fjell og heid, og so til sist
ein morgon renn
då til meg smiler engelåsyn blid
som eg hev elska fyrr, men mist ei tid
Begrunnelse fra Myhr:
Glade salmer gjør ingenting for meg. I hvert fall må gleden blandes med det triste, slik sorgen og gleden er sammenvokst inne i meg. «Leid milde ljos», er trist nok, men med en fortrøstningsfull tekst, skrevet av den engelske teologen John Henry Newman i 1833.
Jeg er ikke like begeistret for vers to og tre, som etablerer et motsetningsforhold mellom det jeg vil og det Gud vil, mellom det å leve fritt og det å følge Gud. Det tror jeg ikke stemmer. Men det første verset er tidløst. Og det betyr mye for meg å tenke at verden ikke er stum, at det er noe som kaller på meg, at det finnes et mildt lys jeg kan følge, et steg om gangen.