Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I et innslag på VGTVs faste og svært populære program «Spårtsklubben» blir den eneste kvinnelige programlederen, Ida Fladen, tilsynelatende tvunget til å spille inn og gi ut den vulgære låten «Puppastemning». Selv om de fleste forstår at Fladen må ha samtykket til gjennomføring og publisering av det hele i forkant, skapes det i innslaget et inntrykk av at det motsatte er tilfelle.
Tilsynelatende tvang
Uansett om Ida Fladen var aldri så mye med på det, var hele poenget med innslaget å late som om det hele var et autentisk eksempel på at hun ble tvunget til å gjennomføre innspillingen av sangen, under sterkt press fra de tre mannlige medprogramlederne Mads Hansen, Erik Follestad og Jon Martin Henriksen.
[ Pastor kritiserer Mads Hansen-program: – Usmakelig ]
Det er tilsynelatende hele poenget med innslaget. Til tross for Fladens tilsynelatende forsøk på å komme seg ut av situasjonen, tvinger de tre henne til å fullføre – blant annet ved å gi henne alkohol. Innslaget har skapt sterke reaksjoner. Pastor Erik Andreassen kaller innslaget usmakelig, og karakteriserer det som et skolebokeksempel på gruppepress.
Det er grunn til å spørre hvor de ansvarlige redaktørene har vært i denne saken. Var det ingen voksne på jobb i VGTV – eller har de voksne på jobb glemt at russetida for lengst er over?
— Vårt Land
Pranking og tøff humor er selvsagt greit i seg selv, og vi skal ha høy terskel for å kritisere humoristiske innslag i media. Likevel er det noe med russestemningen hos mennene på rundt 40 år, overfor sin kvinnelige kollega, som virkelig skaper mer avsmak enn latter i innslaget fra «Spårtsklubben». Særlig når vi etter flere år med debatt om #metoo, har fått frem fortellinger i offentligheten om hvor sterkt utilbørlig press og integritetskrenkelser mange – særlig unge kvinner – opplever.
Over grensen
Programleder Mads Hansen forteller at det ikke kunne falt ham inn, i sin «villeste fantasi», at det skulle komme reaksjoner på innslaget. Det vitner om at de redaksjonelle vurderingene før publiseringen og gjennomføringen av innslaget må ha vært nesten helt fraværende. Det er grunn til å spørre hvor de ansvarlige redaktørene har vært i denne saken. Var det ingen voksne på jobb i VGTV – eller har de voksne på jobb glemt at russetida for lengst er over?
Vi har fortsatt ikke sett et tilfredsstillende presseetisk forsvar for å publisere innslaget i den formen det ble publisert. Innslagets etterlatte inntrykk rører borti så mange problemstillinger knyttet til kvinnesyn, ukultur og grenseoverskridende adferd, at det burde vært stoppet eller endret.
VGTV har utviklet en røff humor som sparker i alle retninger, som oftest oppover. Det trenger den offentlige debatten, men dette innslaget er likevel langt over det som en redaktørstyrt avis bør være bekjent av.
[ «Ropstad kan ikke si et klokkeklart nei til selvbestemt abort» ]