Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Rapporten viderefører debatten fra verdensorganisasjonens 75-årsjubileum i fjor, og streker opp Guterres og FNs visjoner for en sikrere og mer bærekraftig framtid. Visjonene tar utgangspunkt i en mer komplisert og fragmentert verdenssituasjon, med potensielt katastrofale klimaendringer, med en global pandemi som kan forsterke allerede ødeleggende ulikhet, og der rivaliseringen mellom stormakter som USA, Kina og Russland truer den globale sikkerheten og stabiliteten.
Vi mener at Guterres, tross sine 72 år, representerer en av verdens mest håpefulle stemmer for de unge og for framtidige generasjoner.
— Vårt Land
Frykter ustabilitet og klimakaos
Det er grunn til å lytte når den tidligere portugisiske statsministeren beskriver en klode under enormt stress, som uten modig handling og forsterket internasjonalt samarbeid kan ende i «alvorlig ustabilitet og klimakaos». Det er sterke ord fra Guterres, som mener at den globale responsen så langt har vært for svak og for sen til å møte «klimakrisen og vår selvmorderiske krig mot naturen, og kollapsen av biologisk mangfold».
Rapporten understreker at ukontrollert ulikhet undergraver sosial samhørighet og skaper en sårbarhet som påvirker oss alle. Samtidig blir det utviklet avansert teknologi som på den ene siden byr på enorme positive muligheter, men som også kan gi uforutsette og svært skadelige konsekvenser, dersom den ikke reguleres og holdes under kontroll.
[ Dette må en ny regjering løse ]
Toppmøte for framtiden
Det toppmøtet for framtiden som Guterres anbefaler, for å «skape en ny global konsensus om hvordan fremtiden vår skal se ut, og hvordan vi kan sikre den», kan fort ende med tannløse resultater. Det er likevel grunn til å støtte initiativet, som også omfatter planer for flere investeringer i fredsbygging, støtte til regional konfliktforebygging, og reduksjon av strategiske risikoer som atomvåpen og cyberkrig.
Vi mener at Guterres, tross sine 72 år, representerer en av verdens mest håpefulle stemmer for de unge og for framtidige generasjoner. Hans og FNs røst blir likevel ikke mer virkningsfull enn medlemslandene gjør den til, og så langt har ikke de viktigste statene tatt det lederskap vi burde forvente av dem.