Dette er ein leiarartikkel. Leiarartikkelen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innhaldet.
Fredag denne veka utløpar dei inngripande tiltaka som regjeringa innførte før jul. No skal regjeringa gjere ei ny vurdering av kva tiltak som skal bli vidareført og kva tiltak som eventuelt skal bli avvikla. Skjenkeforbodet som trugar med å rasere tusenvis av arbeidsplassar bør vere blant tiltaka som forsvinn på fredag.
Reduserer ikkje forbruket
Generelt bør alkohol bli rekna som ei utfordring for folkehelsa. Det er gode grunnar til at alkoholkonsumet i Noreg bør ned. Likevel er det ingenting som tyder på at skjenkeforbodet i restaurant- og serveringsbransjen har ført til lågare alkoholforbruk blant nordmenn, noko som heller ikkje er målet då skjenkeforbodet er grunngjeve med smittevern. Vinmonopolet melder om rekordsal, og folk drikk alkohol som aldri før i heimane sine. Det er jo eigentleg ganske logisk at det å kjøpe seg eit glas vin ute til ein betre middag, fører til mindre drikking enn ein vinkartong på kjøkkenet. Det er ganske enkelt dyrare. Pris er den viktigaste faktoren for å redusere alkoholinntak.
Det skjenkeforbodet derimot fører til, er at arbeidsplassar og viktige møtestadar for folk forsvinn. Det går utover fellesskapet ved at mange i restaurant- og serveringsbransjen opplever å stå utan arbeid og inntekt, noko som blir kompensert gjennom enorme offentlege støttepakkar. Det er grunn til å tru at dei økonomiske konsekvensane av dette på lang sikt er store. Det er også vanskeleg å forstå at det å ta seg eit glas vin til maten på restaurant er så mykje verre for smittevernet enn å drikke brus eller eplesaft på same restaurant.
I smittevernpolitikken trengs empiri og fakta meir enn tru og håp.
— Vårt Land
Kanskje det viktigaste argumentet mot skjenkeforbodet er at det svekkjer legitimiteten rundt og støtta til smitteverntiltaka. Folk må oppleve at tiltaka er rimelege, forholdsmessige og forståelege. No er det mange som kjenner på stor frustrasjon over at tiltaka ikkje står i stil til situasjonen i helsevesenet.
Vi må vite
Dessutan er det kritisk og alvorleg at vi framleis ikkje veit meir om kva effekt dei ulike smitteverntiltaka faktisk har. Det er på høg tid at Helsedepartementet set i verk grundige utgreiingar om kva smitteverntiltak som er effektive for å bremse smitten, og ikkje berre støttar seg på kva tiltak ein trur har effekt.
I smittevernpolitikken trengst empiri og fakta meir enn tru og håp.