Leder

Ærlig om klimamål

1,5 gradersmålet er tilnærmet umulig, mener flere forskere. Når to klimastatsråder ærlig innrømmer at de ikke har gjort nok, er det befriende, men er også et tegn på en langvarig aksept for tafatthet.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I Vårt Land mandag ber klimaforsker Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret for klimaforskning om mer ærlighet og større ansvar fra politikerne.

– Jeg venter fremdeles på den statsministeren og den klimaministeren som tør å fortelle oss at vi kommer til å passere 1,5 graders oppvarming, sier hun til avisen.

Flere fremtredende klimaforskere enes om at målet ryker om å holde temperaturstigningen under 1,5 grader.

– Vi er ikke i nærheten av å være på riktig spor for å redusere CO₂-utslippene med 50 prosent innen 2030, mener klimaforsker ved Cicero, Glen Peters.

– Ikke gjort nok

Verden er blitt 1,1 grader varmere siden 1850. I fjor økte de globale klimagassutslippene etter en korona-dupp i 2020. Nå er temperaturen igjen på vei oppover.

For en gangs skyld møter politikere dette spørsmålet åpent og ærlig: Vi har ikke gjort nok, sier både nåværende klimaminister Espen Barth Eide (Ap) og den forrige, Sveinung Rotevatn (V).

Barth Eide peker på at den norske økonomien ikke har hatt mange nok ben og stå på, og at man ikke har kommet i gang med omstillingen tidlig nok.

Videre passivitet og ansvarsfraskrivelse vil på få år vises direkte på gradestokken.

—  Vårt Land

Rotevatn på sin side, mener vi må være ærlige om hvor vanskelig det er å få dette til, men vil ikke forhåndskapitulere.

De siste fem årene har utslippene gått ned i Norge. Totalt har de blitt redusert med 4,2 prosent fra 1990 til 2020, ifølge Miljødirektoratet.

Bred enighet

Norge har vært i en helt unik situasjon som petroleumsnasjon gjennom femti år. Vi har kunnet hente opp pur rikdom fra havet, og forvaltningen har økonomisk sett vært klok. Likevel er det på tide med mer av den ærligheten de to statsrådene nå viser. For klimakutt må til, og tempoet må opp. Politisk er dette krevende, fordi vi nå nærmer oss kutt og politikkendringer som velgerne vil merke i dagliglivet og på privatøkonomien.

Når to ledende politikere fra hver sin side av politikken er så enige om hva som har gått galt, er det å håpe på at de også kan forenes i nye og mer ambisiøse politiske løsninger. Klimakrisen er allerede dramatisk merkbar mange steder i verden. Den vil raskt bli irreversibel dersom politikere ikke tenker mer langsiktig, modig og bærekraftig enn det skiftende regjeringer har gjort til nå.

Klimaløsningene krever samarbeid på tvers, fordi vi må tenke nytt både om hvilket næringsliv vi skal stimulere og hvordan vi skal finansiere velferden vår. Politisk bør dette ikke være umulig. I dag er det kun Frp som har programfestet en passiv klimapolitikk. Dessverre er ikke ærlighet fra resten av det politiske landskapet nok. Og klimaløsninger er heller ikke kun et ansvar for klimaministrene. All politikk må bærekraft-testes de neste tiårene. Videre passivitet og ansvarsfraskrivelse vil på få år vises direkte på gradestokken.


Mer fra: Leder