Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Aasta Hansteen (1824–1908) ga i 1878 ut boken Kvinden skabt i Guds billede. På denne tiden var en slik tenkemåte ingen selvfølge blant kristne i Norge, eller andre steder i verden. Tvert imot mente de fleste at kvinnen skulle underordne seg. Både i kirke og samfunnet ellers var kvinner både undertrykte, uten stemmerett og på mange måter ansett som mindre verdt.
Feiltolkninger av Bibelen
Aasta Hansteen var både maler, forfatter og foredragsholderen og blant de aller tidligste kvinnesaksforkjemperne i Norge i sin samtid. Hun var den første kvinnen i Norge som holdt et foredrag offentlig. Hun var opptatt av teologi, filosofi og målsak og var den første kvinnen i Norge som utga bok på nynorsk.
Hun mente at forestillingene om kvinnen som underordnet mannen bygget på feiltolkninger og forvrengninger av skriften. Hun mente at Bibelen først kunne virke frigjørende også for kvinner når kvinner selv ble aktive fortolkere av teksten. Dypest sett kan Hansteen plasseres inn i en luthersk tradisjon, der hun pekte på at alle mennesker bør ha tilgang til tekst og tolkning, ikke bare noen grupper.
[ Jorunn Økland: Paulus’ kvinnesyn og den ironiske ettervirkningen ]
I samtiden var hennes likestillings-tenkning svært kontroversiell. Hun ble hetset, hånet og åpenlyst latterliggjort i avisspaltene og i offentligheten. En periode valgte hun derfor å reise til USA. I artikkelen Kvinnekamp med bibel i hånd forteller forskerne Jorunn Økland og Aud Tønnessen hvordan hun ble en slags feministisk flyktning.
I USA knyttet hun seg til tenkningen til Elizabeth Cady Stanton, en av den amerikanske kvinnebevegelsens store pionerer på 1800-tallet. Hun tok initiativ til et prosjekt kalt «The Woman’s Bible» eller Kvinnens bibel. Det handlet om at kvinner selv måtte tolke Bibelen og slik sørge for at den ikke bare ble et redskap for menn til å holde kvinner nede, men også et virkemiddel i kvinners frigjøring. Dette fikk en stor betydning både for likestilling og borgerrettigheter i USA. For Cady Stanton var også en aktiv forkjemper for anti-slaveri-kampen i USA.
I dag står både kirken og samfunnet i en stor takknemlighetsgjeld til kvinner som Aasta Hansteen. Hun var en plogspiss for en pioner som tok en stor personlig belastning, men hun brøytet veien for mange kvinner som kom etter henne
— Vårt Land
En viktig kamp
Aasta Hansteen ble nærmest demonisert i sin egen samtid, slik ofte forkjempere for likestilling og likeverd er blitt gjennom historien. Men i dag står både kirken og samfunnet i en stor takknemlighetsgjeld til kvinner som Hansteen. Hun var en plogspiss for en pioner som tok en stor personlig belastning, men hun brøytet veien for mange kvinner som kom etter henne. På en dag som 8. mars er det stor grunn til å hylle hennes kamp og ettermæle.
[ I denne moskeen er det likestilling: – Kjønn har aldri vært en hindring ]