Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Etter helgens terroraksjon ble den planlagte Pride-paraden utsatt. Arrangørene lyttet til politiets råd og valgte sikkerhet foran forsamling. Like fullt oppstod en spontan marsj gjennom Oslos gater, og mange fant en slags trøst i å komme sammen. Folk har også valfartet til pubene der skuddene falt og lagt ned blomster, grått og vært stille sammen.
Åpne kirker over hele landet
Parallelt med disse folkelige rituelle uttrykkene, har også kirkene i Norge gjort det de er best på: Dører har blitt åpnet. Lys har blitt tent. Bønner er bedt, høyt og i stillhet. Veldig mange kirkerom over hele landet var tilgjengelige for all slags folk denne helgen. Oslo domkirke la raskt om planene for søndagens høymesse og arrangerte en sørgegudstjeneste. Statsministeren, HKH Mette-Marit, stortingspresidenten og lederen for FRI tok imot invitasjonen til kirkerommet og bidro fra lesepult eller kirkebenk. NRK valgte å sende gudstjenesten på TV og i radio, og preses Olav Fykse Tveits preken nådde mange ører.
Reaksjonsmønstrene svikter
I flere av intervjuene som har blitt gjort etter terror-aksjonen går det fram at følelsene er i kaos for mange av de berørte. En blanding av sorg, sinne, lammelse, frykt og uforståenhet preger den enkelte. Det som ofte pleier å fungere, fungerer ikke i slike situasjoner: Forfatteren Wesam Almadani forteller at hen ikke klarer å finne ord. De normale reaksjonsmønstrene våre er forstyrret.
Det som er inne i oss, kan speile seg i det vi får si, synge og høre i kirken
— Vårt Land
Men kirkene står der. Rommene er høye under taket – de rommer og tåler. Klangen er lang – både musikk, klagerop, bønn og tale får klinge fram. Lysglobene har mange plasser – mange kan tenne sine lys. Folket bølger inn, folket bølger ut, og i mellomtida har det skjedd noe. Ord og musikk som har tålt verdenskriger og katastrofer, som har båret i sorg og i glede, når mennesker på ny. Og det som er inne i oss, kan speile seg i det vi får si, synge og høre: Fri oss fra det onde. Herren bevare deg.