Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
På søndag ble den jødiske høytiden hanukka innledet. Den varer i åtte dager, og avsluttes i år 26. desember, 2. juledag. Dermed er det i år et sammenfall av den kristne julen og den jødiske lysfesten.
Grunnlaget for feiringen er fortellingen om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem, rundt 165 år f.Kr. Fortellingen er ikke beskrevet i den jødiske bibelen, men finnes blant annet i Makabeer-bøkene. Under en større helleniseringsprosess hadde en selevkidisk konge, Antiokos 4 Epifanes, innført en ny kult i det jødiske tempelet. Etter tre år vant et jødisk opprør fram, og tempelet ble tatt tilbake.
[ Pepperkaker i identitetskrise ]
Ukjent for de fleste
Da gjeninnvielsen fant sted, var det bare olje nok for én dags brenning. Men oljen brant i åtte dager, og dermed feires også hanukka i åtte dager. Den kjente flerarmede lysestaken finnes i de fleste jødiske hjem, og ett lys tennes for hver dag i høytiden.
Mens andre minoriteter er store nok til å dele sin arv med majoritetsbefolkningen døgnet rundt og over alt, er Norges eneste kosher-utsalg åpent fire timer i uka
— Vårt Land
Alt dette er nokså ukjent for de fleste nordmenn. Kunnskapen om jødisk kultur og tro er relativt lav her i landet. Det henger selvsagt sammen med at den jødiske befolkningen er liten, rundt 1500 sjeler. Da andre verdenskrig brøt ut, talte de over 2000. Bruker vi den generelle befolkningsveksten i Norge som utgangspunkt for å regne, hadde det i dag vært rundt 4000 norske jøder dersom holocaust ikke hadde funnet sted.
Først i 1851 ble jødeparagrafen fjernet fra den norske grunnloven. Under hundre år senere ble store deler av den jødiske befolkningen som hadde rukket å etablere seg drept.
Tapt mangfold
Derfor finnes det ikke noe bagel-bakeri mellom frisøren og Coop-butikken der du bor. Norge er beriket med kebab-utsalg, kinarestauranter og sushi, men ikke med kafeer der du får servert challah eller potetkugel. For mens andre minoriteter er store nok til å dele sin arv med majoritetsbefolkningen døgnet rundt og over alt, er Norges eneste kosher-utsalg åpent fire timer i uka.
Høytider er gode anledninger til å gjøre seg kjent med ukjente kulturer. Den jødiske tilstedeværelsen i Norge har aldri vært stor, men er like fullt viktig, spesielt med tanke på den rollen norske myndigheter spilte i arrestasjoner og deportasjoner under krigen. Før jula setter inn for alvor, kan majoritetsnordmenn gjerne lese oss opp på jødisk tro og gratulere våre venner med deres høytid.