Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Siden 1970-tallet har norske sykehus hatt et systematisert tilbud om sæddonasjon. Mellom 1973 og 2005 ble 3.000 barn unnfanget ved anonym sæddonasjon i Norge. I 2005 vedtok Stortinget at barn som unnfanges på denne måten har rett til å vite om sitt biologiske opphav. Og i 2023 åpner Helsedirektoratet et donorregister, slik at de barna som er myndige kan søke opp hvor genene deres kommer fra.
[ Får ikke vite om donorsøsken ]
Barns rett til å kjenne sitt opphav
Dette er som det skal være. I følge Barnekonvensjonen har barn «så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre». På måter vi ikke helt har oversikt over, er det viktig for mennesker å kjenne til sine røtter. I tillegg til det identitetsmessige, finnes det også medisinske grunner til å søke kunnskap om egen genarv.
Men det finnes haker også ved Helsedirektoratets register. En av de viktigste grunnene til at mennesker vil vite hvem ens far er, er å kunne vite hvem ens søsken er. Dette er ikke tilgjengelig informasjon i registeret, på tross av Bioteknologirådets anbefaling.
Ved å skape systemer for sæddonasjon påtar staten seg et stort ansvar for barna og deres velferd
— Vårt Land
I Norge er det antakelig snart ikke lenger lov for søskenbarn å gifte seg med hverandre. Store partier som Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet ønsker et forbud, blant annet basert på bekymring for sykdom ved innavl. I det lyset er det mildt sagt problematisk at staten fritt lar biologiske halvsøsken leve i uvitenhet om hverandre.
En donorfar kan gi opphav til seks familier. Det kan potensielt bli ganske mange barn i samme generasjon. Sannsynligheten for at disse finner hverandre i et lite land som Norge, er ikke ubetydelig. Forskning viser at vi tiltrekkes av mennesker som er lik oss. Og hvem kan vel være mer lik enn et søsken? I andre land finnes kjente eksempler på at donor-halvsøsken uvitende har blitt foreldre sammen.
Statens store ansvar
Ved å skape systemer for sæddonasjon påtar staten seg et stort ansvar. Man kan bli foreldre på klassisk vis uten statens innblanding. Men skal man bli adoptivforelder i Norge, må man gjennom en grundig godkjenningsprosess. Det er viktig fordi staten er garantist for adoptivbarnas velferd. Når staten involveres i å skape familier, må kravene være langt strengere enn når det skjer privat. En mann kan fritt ha sex med så mange han får mulighet til, og slik bli far til halvsøsken som ikke vet om hverandre. Men når staten har en finger med i spillet, må sikkerheten være svært høy.
«Ikke ennå», svarer helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) på spørsmålet om når donorsøsken skal få rett til å vite om hverandre. Det bør snarest revurderes.