Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Det ser ut til at diskusjonene om bibeloversettelser er utømmelige. Da Bibelselskapet lanserte ny oversettelse i 2011 (Bibel 2011), og også i utforskningsprosessen i forkant av den, fyltes spaltene av engasjerte og provoserte bibellesere. Den gangen var det spesielt oversettelsen av bønnen de fleste fortsatt kaller Fadervår (2011: Vår Far) som skapte mest uro.
Enormt viktig tekst
Det er ingenting rart med at oversettelse engasjerer og at folk er uenige. Bibelen er fortsatt en av de aller viktigste tekstene i landet, og det gjelder ikke bare for kirkefolk. Også i den bredere kulturen blir Bibelen lest og fortolket og oppfattes som fellestekst. Den jevne nordmann får julestemning av ord som «herberge» og kan lire av seg Jesus-ord som «den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen». I vestlig språk, litteratur, kunst og virkelighetsforståelse er Bibelen grunnleggende.
For mange er Bibelen også den tekstsamlingen som ligger hjertet aller nærest. Er det én ting som forener alle kirker over hele kloden til alle tider, så er det at de på en eller annen måte forholder seg til Bibelen som viktig. Bibelen er dermed en sjelden konstant størrelse innen kristenheten og kulturen – og for hver nye oversettelse løper man risikoen for at denne stabiliteten svekkes.
Dersom Bibelselskapet skal beholde den brede tilliten fra 2011, må bredden få være med i prosessene, for å påvirke, utdanne seg og ha eierskap til revisjonen
— Vårt Land
Bibel 2011 samlet oss
I gårsdagens Vårt Land kunne vi lese om revisjonen av Bibel 2011 og bredden av kristne miljøer som har tatt den i bruk. Sverre Bøe, professor på Fjellhaug internasjonale høgskole, uttaler at antallet norske bibeloversettelser i nyere tid er påfallende høyt med tanke på hvor lite språkområdet vårt er. Da er det også verdt å merke seg at den pluraliseringen i bruk av ulike oversettelser som oppstod i kjølvannet av 1978-oversettelsen langt på vei ble reversert med Bibel 2011. Bibel 2011 klarte å forene mange ulike kirkesamfunn og kristne. Flere stemmer frykter nå at samlingen om denne oversettelsen kan stå i fare ved revisjonen som kommer i 2024.
[ Pollestad klar med helt ny bibeloversettelse ]
Professor Ingunn Folkestad Breistein påpeker at et mangfold av oversettelser er et gode. Det får oss til å forstå at det nettopp er oversettelser vi leser, og ikke grunntekstene. Ikke bare er det usikkerhet rundt hvilke tekstbiter som faktisk bør legges til grunn for bibeloversettelsene, men det er et ufravikelig faktum at enhver oversettelse er en fortolkning. Fortolkninger er viktige og uunngåelige, men de er også innskrenkende og uttrykk for bestemte teologiske og språklige tendenser.
Dersom Bibelselskapet fortsatt skal ha den brede tilliten som de høstet etter 2011, er det maktpåliggende at samme bredde av kirker og miljøer får være med i prosessene, for å påvirke, utdanne seg og ha eierskap til revisjonen som kommer neste år. Den boka som samler kristne over hele verden, bør ikke splitte opp kristne i Norge.