Dette er ein leiar. Leiaren gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innhaldet.
Sivilombodet publiserte tysdag ein rapport som viser omfattande svikt ved Bredtveit fengsel. Sivilombod Hanne Harlem tar i bruk sterke ord om rapporten, der det mellom anna står at det er høg risiko for krenking av både retten til liv og forbodet mot nedverdigande behandling eller straff overfor innsette ved Bredtveit. «Jeg er urolig for at forholdene ved Bredtveit fengsel reflekterer at det er bredere utfordringer i kriminalomsorgen som helhet».
Måtte sove på betonggolvet
Sivilombodet besøkte Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i mars i år. I rapporten kjem det fram fleire alvorlege forhold ved soningsforholda i fengselet. Mellom anna er det registrert ei markant auke i bruken av tvangsmiddel. Ein innsett måtte vere tre døger på tryggleikscelle utan madrass. Sjølv om ho var kald, måtte ho sove på betonggolvet.
Verken dei innsette eller samfunnet er tent med ei kriminalomsorg som sviktar så fundamentalt som den har gjort i kvinnefengselet på Bredtveit.
Rapporten peikar òg på at økonomiske innstrammingar har ført til meir bruk av innlåsing. Sivilombodet skriv òg i rapporten at fleire tilsette opplevde det som krevjande å sone tett på andre som skreik, gret, dunka hovudet i golv eller vegger og streva med psykiske lidingar. I 2018 var det sju hendingar med sjølvskading. Dette hadde i 2022 auka til 145.
Det er opprørande å lese om forholda ved Bredtveit fengsel. Ingen innsette i norske fengsel fortener denne forma for behandling. I Norge har vi tradisjonelt vore stolte av kriminalomsorga, som i større grad enn i mange andre land har fokusert på rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Historia på Bredtveit bryt med dette biletet.
Stortinget må sikre nok ressursar
Dei siste åra har kriminalomsorgen i Norge lidd under økonomiske innstrammingar. Som andre stader i offentleg sektor har det ført til tidsmangel.
Først og fremst bør Stortinget sikre at norsk kriminalomsorg lever opp til grunnleggjande menneskerettar. I tillegg bør dei sikre at kriminalomsorga har nok ressursar til å støtte oppunder strategien om rehabilitering i norske fengsel.
Verken dei innsette eller samfunnet er tent med ei kriminalomsorg som sviktar så fundamentalt som den har gjort i kvinnefengselet på Bredtveit.