Leder

Teologen som ville drepe Hitler

Hvis ikke nazistene hadde tatt livet av Bonhoeffer i 1945, kunne livsverket hans skint enda sterkere.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Hva slags arv hadde Dietrich Bonhoeffer etterlatt dersom han ikke ble tatt av dage i krigens siste tid? Det kan vi ikke vite. Men Bonhoeffer er en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike teologer, på tross av sin tidlige død og begrensede produksjon.

Bonhoeffer ble født i 1906 i Breslau. Han avla sin teologiske embetseksamen i Tübingen allerede som 21-åring. Etter et års studieopphold i New York, ble han i 1931 ordinert til prest og fikk jobb som universitetslærer i Berlin. Bonhoeffer var en lynende intelligent og vidsynt teolog.

Leser man den tidlige Bonhoeffer, framstår han som en nokså klassisk pietist, med en vekkelsespredikants retoriske kraft og selvsikkerhet. Tonen i Lydighetens vei (Nachfolge, 1937) er sett med dagens øyne forbausende bråkjekk, tatt i betraktning av at forfatteren knapt har rundet 30 år.


Bonhoeffer ble svært tidlig oppmerksom på nazismens dehumanisering av jøder

Mot jødehatet

Men Bonhoeffer levde ikke fredelig i et lukket kristelig kammer. Han ble nemlig svært tidlig oppmerksom på nazismens dehumanisering av jøder. I 1933 utga han skriftet Die Kirche vor der Judenfrage, som er en teologisk kritikk av datidas jødehat. I den daværende tyske kirke var det stridigheter, da bevegelsen Deutsche Christen ville forene kristendom og nazisme. Bonhoeffer ble med i organiseringen av «bekjennelseskirken», i opposisjon til en slik arisk kirke. Han ble leder for presteutdannelsen der, og en av hans studenter, Eberhard Bethge, ble mottaker av Bonhoeffers brev fra fangenskap, som siden er utgitt under tittelen Mostand og hengivelse.

I førkrigstida var Bonhoeffer engasjert også i internasjonal økumenikk, og ubekreftede fortellinger mener han også besøkte kirkeledelsen i Norge under dekknavn. Da krigen brøt ut, ble presteseminaret stengt. Bonhoeffer var aktivt involvert i planleggingen av et attentat mot Hitler og i 1943 ble han arrestert på grunn av sitt motstandsarbeid. Han satt fengslet livet ut.

Motstand og hengivelse

Motstand og hengivelse har blitt stående som et lysende skrift om personlig mot, og et vitne om teologisk og intellektuell motstand. Flere av passasjene i brevene han sendte fra fengselet har fått et rikt etterliv, på tross av at han selv ikke rakk å utvikle dem. I dag står Bonhoeffers skrifter i mange bokhyller og pensumlister. Utenfor Westminster Abbey er det reist en statue av ham, som en av 10 moderne martyrer.

Over lang tid levde Bonhoeffer relativt behagelig som fange, men 8. april 1945 ble han dømt til døden for attentatplanene. Morgenen etter, den 9. april, ble han hengt.

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, Lydighetens vei, Motstand og hengivelse.

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er ordinert prest i Den norske kirke, forfatter og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017 og skriver om teologi, kirke, eksistens og kultur.

Mer fra: Leder