Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Når skolen i Oslo starter mandag 6. januar, er en endring trådt i kraft: Skolebyråd Julie Remen Midtgarden opphever kravet om at alle første- og andreklassinger skal ha hvert sitt nettbrett. I stedet vil hun satse på papir, blyanter, bøker og fingerferdighet. Da lærer elevene mer, sier skolebyråden. Planen er at også flere klassetrinn skal følge de yngste – dersom det fungerer.
Midtgarden påpeker også at det har vært ukritisk bruk av nettbrett på noen skoler, både med tanke på mengde og kvalitet.
Å fylle klasserom skolesekker med nettbrett, gir ikke i seg selv den viktige digitale kompetansen
Kunnskapsbasert strategi
At det fungerer å lære ved å bruke taktilt varierte redskaper som blyant, papir, saks og lim, kan de fleste gjette seg frem til. Men skolebyråden skal ha for at hun ikke går i den samme fella som sine forgjengere. Hun vil kunne slå i bordet med erfaringsbasert og etterprøvbar kunnskap før hun vender opp-ned på alt. I møte med presset fra teknologiselskaper og teknologioptimister er dette en god strategi.
Innføringen av iPad i skolen har på sin side gått fort og uten den nødvendige føre var-holdningen alle eksperimentelle tiltak overfor barn bør preges av.
Teknologien utvikles stadig og bidrar til å endre samfunnet rundt oss. Å bruke teknologi i undervisningen er dermed en viktig forberedelse til voksenlivet. Å gi barn og ungdom digital kompetanse er også avgjørende for fremtidens Norge, slik at vi kan fortsette å være en av driverne i utviklingen.
En slik tenkning trenger like fullt ikke bety at barn bør skrive leksene sine på iPad og ikke i en kladdebok, eller at en iPad er en god erstatning for andre læringsmidler. Det er ingen i yrkeslivet som skriver på en iPad, det finnes svært lite digital læring i det. Det er ikke viktig for teknologifremtiden at barn kan trykke på en app på en iPad. Å fylle klasserom og skolesekker med nettbrett, gir ikke i seg selv den viktige digitale kompetansen.
Skoleøkonomi
Barn bør lære om teknologi, men barn bør også tegne, skrive og lese på papir. Derfor er Høyre-byråden på rett vei. Det store spørsmålet er imidlertid økonomien for skolene.
I vår bladde regjeringen opp 300 millioner kroner til skolebøker, noe som i snitt ga hver elev én ny skolebok fra høsten av. Det er bra, men at det er for lite, sier seg selv. Det kreves altså noe av kommunene, og ikke bare av staten. Høyre-byrådet må følge Arbeiderparti-regjeringen, ikke bare i vegringen mot for mye iPad i skolen, men i bevilgingene til andre læringsmidler. Mange er enige i at det bør bli færre iPader i skolen, så her rir Midtgarden en populær bølge. Men kan hun følge opp med mer midler til bøker?
I høst la skolebyråden frem et budsjett der skolesektoren skal spare 83 millioner kroner bare i 2025. Hvordan dette skal forenes med å putte flere lærebøker i skolesekkene, må Midtgarden svare på.