Dát lea doaimmaheaddječálus. Čállosis boahtá Vårt Land aviissa oaidnu ovdan. Sisdoalu ovddasvástideaddjit leaba váldodoaimmaheaddji ja politihkalaš doaimmaheaddji.
Gieskat muitalii Vårt Land historjjá muhtin sámiid rahčamušaid birra industriija- ja fápmohuksemiid vuostá Finnmárkkus. Guovddážis dán áššis leat muitalusat sámi árvvuid ja jurdagiid birra das ahte luondu lea bassi. Ovdamearkka dihte muitalii Ellinor Guttorm Utsi iežaset dáistaleami birra čieža bieggafápmoprošeavtta vuostá sin boazodoalloorohagas. Son muitalii mot dábálaš čalbmi ii soaitte oaidnit eanadaga ja guohtuma árvvu danne go oaidná dušše geđggiid. «Boazodoalli oaidná eanadaga áibbas eará láhkái. Mun jurddašan ahte sis váilu máhttu áddet min ákkastallamiid», dajai son.
Maiddái teologa Lovisa Mienna Sjöberg čilgii ahte dat rikkis, sámi muitalusat sáhtáše addit buoret ipmárdusa das movt hálddašit luonddu. Son čujuhii sámi muitalussii duopmobeaivvi birra, mii gávdno máŋgga hámis. Earret eará galget olbmot massit hupmangálggaid ja dat mai eai leat hupman, eallit ja šattut, galget dalle beassat dubmet olbmuid daguid.
Beroškeahttá das maid olmmoš oaivvildeaš Norgga industriija- ja fápmohuksema hárrái, de gávdnojit deaŧalaš perspektiivvat sámi muitalusain luonddu birra, maid Norgga stuoraservodat berre duođaleappot váldigoahtit. Sámi muitalusain leat ehtalaš njuolggadusat ja rávvagat mat leat dárbbašlaččabut go goassege ovdal, go oaidnit daid mearihis luonddubillistemiid mat dál čađahuvvojit. Mii berret buohkat guldalit ja oahppat dain.
Dán gánnáha muittus atnit odne, sámeálbmotbeaivi ávvudeami oktavuođas.
Lihkku beivviin! Vuorbbe biejvijn! Lahkoe biejjine!
Bør lære av samenes forhold til naturen
Det finnes viktige perspektiv i de samiske fortellingene om naturen som bør tas mer på alvor av storsamfunnet.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Nylig fortalte Vårt Land historiene om en del samers kamp mot industri- og kraftutbyggingen i Finnmark. Sentralt i saken stod fortellinger om den samiske verdien i å tenke at naturen er hellig. For eksempel fortalte Ellinor Utsi om sin kamp mot sju vindkraftprosjekter i reinbeitedistriktet hun tilhører. Hun fortalte om hvordan et vanlig øye kanskje ikke vil forstå verdien av landskapet og beitene, fordi de bare vil se stein. «Å se landskapet med reindriftens øyne, er annerledes. Jeg tenker det er en kunnskap som mangler for å forstå vår argumentasjon», sa hun.
Også teologen Lovisa Mienna Sjöberg forklarte at det rike, samiske fortellingsmaterialet kan gi betre innsikt til å ta vare på natur. Hun trakk fram den samiske fortellingen om dommedag, som finnes i mange versjoner. På dommedag skal blant annet menneskene miste taleevnen og de som ikke har snakket, dyr og planter, skal få gi sin dom over menneskenes verk.
Uavhengig av hva man måtte mene om norsk industri- og kraftutbygging, finnes det viktige perspektiv i de samiske fortellingene om naturen som bør tas mer på alvor i det norske storsamfunnet. Det etiske kompasset fra de samiske fortellingene trengs mer enn noen gang, gitt de enorme naturødeleggelsene som foregår. Vi bør alle lytte og lære.
Det kan være et nyttig perspektiv å ha med seg under feiringen av årets utgave av samefolkets dag som er i dag.
Gratulerer med dagen!
Lederen er oversatt til nord-samisk av Inger-Marie Oskal.